Kinokynisme
Pengene rår og tiden går. Ikke alle avtaler består. Slikt ender med glasskår. Litt rim og fakta. Oslo Kino igjen. Først fjernet de honnørkortet for eldre og argumenterte med: - Jammen, alle tjener jo så fett! Feil. Nå vil de fjerne storfilmene fra kino.
Å ta vare på helsen betyr noe
For noen år siden ville sikkert mange ha smilt vel i munnvikene om de hørte meg si disse ordene. De var nok vant til en som forsynte seg minst to-tre og fire ganger av middagen. Men med tiden endrer ting seg. Også holdninger og vaner.
Mot all logikk
Get har skjønt det, Hafslund har også skjønt det og de fleste andre som leverer en tjeneste har skjønt det. At man som selskap må levere en tjeneste for å kunne ta betalt. Unntaket er kollektivselskapet Ruter og deres eiere Oslo Kommune. Altså politikerne.
Fortsatt full fres i Flåklypa
Det er lenge siden 1975 og Flåklypa Grand Prix. Filmen jeg har sett flest ganger igjennom tidene og drevet mamma, pappa og tante til det sanne vanvidd minst. Derfor er det svært spesielt å sette seg til rette for en ny Flåklypa film, snaue 18 år senere.
Ta en og bruk en
Det er enkelte trender som er så usunne at de bør forbli uimotsagte. Daglig så ser man dette i matbutikker og andre butikker. Ta 3 og betal for 2. De skriver det ikke engang korrekt. Iveren etter å selge er så stor at grammatikk, fornuft og alt annet settes tilside.
Ikke alle fattige er rike
En slik overskrift kan virke forvirrende. Omtrent like forvirrende som å prøve å forstå seg på byråkratiet i Oslo Kommune. For kommunen og politikerne prater ett språk og folk flest: de prøver å overleve.
T-bane eller Metro?
Er ikke dette det samme da? Jo, men det ene er særnorskt og det andre er internasjonalt. I en lengre tid har det vært diskutert innad i Ruter/Sporveien om man skal gå over til Metro og en langt mer tydeligere merkvare.
Hverdagsliv
Omsider tilbakeEt år er nesten over og det har vært helt stille her. Det er flere grunner...
Filming
Filming er som med foto. Det handler om å fange øyeblikkene, situasjonene og...
NÃ¥r man ikke orker mer
Sjokket er alltid stort når noen man ser opp til i underholdningsverdenen eller...
17 mai sett fra siden
Idag er det dagen derpå for mange. Noen må rydde, noen er fyllesyke, andre...
Brytningstid
Vår. Mai. Vinden som blåser gjennom klærene. Fra topp til. Grått blir...
Den neste snøen
Er det ikke ganske snålt å snakke om vinter og snø nå? Jo. Men har du...
Les mer fra kategorien Hverdagsliv
Fotografi
FilmingFilming er som med foto. Det handler om å fange øyeblikkene, situasjonene og...
Trøtt pus
«Se kor trøtt e æ!» mjæver Madonna og gjesper. Jepp, det tar...
Den neste snøen
Er det ikke ganske snålt å snakke om vinter og snø nå? Jo. Men har du...
Litt fra den nye solsiden
Med en god venn trasket man gatelangs ved Oslo S, Barcode og satte så nesen mot...
Stripete himmel
Himmelen kommer i alle farger og skyene i alle mulige fasonger. Ja, det kan vel faktisk...
Skyene i skogen
«NÃ¥ har det rabla for han?» Jada, jeg vet det nok. Men med et godt...
Les mer fra kategorien Meninger
Kultur
KinokynismePengene rÃ¥r og tiden gÃ¥r. Ikke alle avtaler bestÃ¥r. Slikt ender med glasskÃ¥r. Litt rim og fakta. Oslo Kino igjen. Først fjernet de honnørkortet for eldre og argumenterte med: – Jammen, alle tjener jo sÃ¥ fett! Feil. NÃ¥ vil de fjerne storfilmene fra kino.
Ikke alle fattige er rike
En slik overskrift kan virke forvirrende. Omtrent like forvirrende som å prøve å forstå seg på byråkratiet i Oslo Kommune. For kommunen og politikerne prater ett språk og folk flest: de prøver å overleve.
Storslått og grusomt
12 Years a slave er en rystende og usminket film. Rett på sak uten filter eller noe om og men. Den sitter i deg under filmen og er i deg når du forlater kinosalen. Temaet er fortsatt ømtåelig og kontroversielt, noe filmens ressigør har fått merke.
Emosjonelt og dramatisk
Krig, traumatiske opplevelser, trykkende og dunkel stemning. Men samtidig enkel, rørende, dramatisk og emosjonell på mange måter. Boktyven er ingen hverdagslig film, men gir et innblikk i Tyskland fra 1939-1945.
Det store fallet
Utsvevende natt med alkohol, piller og masse intimitet. Flykapteinen Whip Whitaker setter seg bak flyspakene, mens alle er lykkelig uvitende om hva som er i vente. En snydens kaptein i luften full av sprit og dop mÃ¥ da være veien rett ut i «ulykken»?
Fortsatt full fres i Flåklypa
Det er lenge siden 1975 og Flåklypa Grand Prix. Filmen jeg har sett flest ganger igjennom tidene og drevet mamma, pappa og tante til det sanne vanvidd minst. Derfor er det svært spesielt å sette seg til rette for en ny Flåklypa film, snaue 18 år senere.
Les mer fra kategorien Kultur