Men så er det dette med tidstyven, folks vaner (les uvaner) og stadig behov for ting man kanskje hadde klart seg uten. En sms er som du sier rimelig upersonlig og idag er det lettere å sende en melding enn å prate. Den personlige kontakten.

Når det gjelder den biten med regninger, så er jeg enig med deg. Venter derfor på at man får samme type priser som på bredbånd, en fast pris i måneden. Noe jeg hører sies at vil komme innen 2014. Vi får nå se.

Jeg har konkludert med at det er greit å ha en mobiltelefon, men for ringing og sms sin skyld. Noe dyrt monster med superduperkamera, internett og alskens andre ulåter trengs ikke.

Kamera har jeg jo og leven kan man selv lage.

Husker den gangen jeg kjøpte min første mobiltelefon med antenne til å dra opp, da var det ikke så innmari mange som hadde mobiltelefon, og jeg følte meg priviligert. Hvorfor kjøpte jeg den når jeg er mobilhater kan man lure på? Jo, den gangen levde min mor med en meget vanskelig diabetes, det var ut og inn på sykehus, og jeg måtte være tilgjengelig i tillfelle det skjedde noe med henne.

Så tenkte jeg litt praktisk, hvis jeg punkterer så får jeg iallefall ringt til Falken eller Viking. Av disse to grunner så ble jeg dessverre eier at en mobiltelefon. En sms melding for meg er en kjønnsløs sak, man leser ja, hva som står der, men hva med å høre stemmen til det mennesket som har sendt denne meldingen fordi hun/han ikke har råd til å ringe eller har fast telefon.

Jeg har heldigvis fast telefon som jeg kan bruke å høre om vedkommende har det bra på stemmen, litt mer personlig enn disse bokstavene. Jeg har egentlig gått og ønsket at den gikk i stykker snart, ja min mobil. En dag falt den ned på gulvet, ikke lenge siden det. Hvorpå jeg tenkte, endelig blir jeg kvitt den, men nei da den funker. Jeg får noen himlanes høye regninger selv om jeg nesten ikke bruker den, men kan ikke bytte selskap av ulike årsaker.

Det var mine ynk når det gjelder monsteret alle snakker i hvor enn man er ute eller inne.

Ja, det var det hele Tommy.