Prinsippielt kan dette være starten på en retning som får mye å si for mange.

Fritt frem

At Altibox nå må gi ut identiteten til vedkommede som la ut filmen er i seg selv et tegn på at rettssikkerheten vi liker å snakke om kanskje ikke er like sikker lenger. Særlig etter om informasjonen nå blir gitt ut til private og ikke til Politiet som strengt tatt er landets håndhever av loven. Det betyr at en borgerrettighet har gått ned i knestående og at det er fritt frem i ren (elle)ville vesten stil.

Om dette blir dagsorden i lignende saker kan man jo erklære folks rettssikkerhet for død og begravet her og nå. I samme vending kan man like gjerne avvikle Politiet også. Dersom Høyesterett virkelig gjør alvor av en praksis der de lar private få leke dommere, bødler og håndhevere av en lov de overhodet ikke bør ha.

Hva nå?

Altibox har sagt at de vil etterkomme kravet. At selskapet ikke vil endre praksis er fint og vel så bra. Saken er jo den at både de og folks privatliv har gått på en smell av typen Mike Tyson ga en gang i tiden. En real blåveis. Og når realiteten synker inn så kan man jo spørre seg et par ubehagelige spørsmål.

Hvem håndhever loven? Også i fildelingssaker. Hvem skal håndheve loven der?

Skal du og jeg fÃ¥ svi fordi Politiet ikke «gidder» Ã¥ gjøre jobben sin? Er dette i det hele tatt en politisak? Nei. Behovet for Ã¥ ta opp debatten rundt opphavsrett er tilstede. Slike tilstander som dommen setter standard for er uakseptabelt og kan ikke bli dagsorden. Hva nÃ¥?

Kommentar: Hva har Datatilsynet og deres nye sterke mann å si til dette? Noen ser deg og kanskje komme de og tar deg, men loven i hånden. Til å bli mørkredd av for noen. Men mest av alt for de som styrer landets lover og er sørgelig fraværende i debatten rundt opphav og hva som er lov og ikke lov.

Publisert  02.07.2010, 05:00
Oppdatert 02.07.2010, 06:30

Del på Facebook  Del på Twitter

Retten til eget privatliv og definisjonen av til nå uklare grenser.

Vil endre alt

Selve argumentet bak EUs datalagringsdirektiv bedre kjent som EU-direktiv 2006/24/EF, er å kunne lagre datrafikk for å bekjempe kriminalitet og terrorisme. Ikke helt ulikt amerikanernes Patriot act som kom på banen etter 11/9/01.  I prinsippet trenger ikke dette å virke så ille, men virkeligheten er en helt annen. EU-direktivet vil innebære at all  tele og datatrafikk overvåkes.

Med andre ord så vil alle dine bevegelser på internett og telefonbruken registreres. Hvor man er på internett, hvem man sender e-post til og hva som skjer i innboksen din. Telefonen din avlyttes og de søte sms`ene du sender til kjæresten er allerede lest av andre. Dette vil endre alt og ordet privatliv kan du bare glemme.

Feil fokus

En annen ting som er skummelt, er at tilhengerne av datalagringsdirektivet baserer sine argumenter på ting som overhodet ikke har noe med saken å gjøre. Arbeiderpartiet og justisminister Knut Storberget er mer opptatt av å bekjempe spredning av barneporno som er helt på siden av saken. En annen ting som partiet kritiseres for, er tradisjonene for overvåkning.

Som partimedlem er jeg sterkt uenig i mitt eget parti sin fokus som synes å være helt feil her. Selvsagt skal kriminelle handlinger bekjempes. Men til det så trengs et direktiv som ikke invaderer privatlivet til de grader og setter personvernet helt ut av spill.

Det vi trenger er et nasjonalt direktiv som overvåker mistenksom data og teletrafikk. Hvor skjellig mistanke ligger til grunne og ikke overvåkning i seg selv som et grunnprinsipp. Forskjellene er store og av avgjørende betydning.

Kontroll og fornuft

Etterforskning og mistanke til kriminelle aktiviteter vil bli erstattet av overvåkning som ikke ser forskjell på godt eller vondt om datalagringsdirektivet innføres i Norge. Regjeringen som til nå ikke har gjort noe med personvernet eller privatlivets fred, vil ty til enkle løsninger. Fremfor kontroll bygd på lovregulerte prinsipper og fornuft.

Konsekvensene vil som sagt være negative for enhver borgers privatliv og i praksis betyr det at du overvåkes 24/7/365 uten skjellig grunn eller retten til å motsette seg dette. En praksis som vil innby til trakassering og invasjon av den jevne mann og kvinnes hverdagsliv. Et mareritt som kan bli til virkelighet.

Publisert  03.11.2009, 06:40
Oppdatert 09.11.2009, 07:26

Del på Facebook Del på Twitter