Der igår sluttet fortsetter idaget.

Bang! Smalt det? Ja det gjorde visstnok så på Farmen igår. Har sett de to første episodene og konklusjonen er at dette har man sett før. Både en, to og tre ganger. Ingenting nytt med andre ord. Bare et helt nytt sted, i ny tidssetting og med nye deltagere. Selvfølgelig blir det krangling, konflikter, glede, sinne, overraskelser og alt annet som følger. Det er jo lagt opp til å bli slik.

Spetakkel kan det også bli ut av et prøvehopp. Jeg var for raskt ute i gårdagens bok med å gi bystyret skylden for dette. Dette var altså ikke tilfelle og helt feil av meg. Hvem som har ansvaret og hva som er rett eller galt? Jeg vet ærlig talt ikke. Men det trekkes kanskje litt langt nå. Eller hva?

Siden vi er inne på temaet spetakkel. Det er ikke bare Mohammedkarikaturer som skaper bråk. Tegninger av Jesus med sigarett og øl i hånden ble for mye for rasende indere. Hva er det egentlig med forlag, bladmenn, aviser og akademikere? Har de ingenting bedre å finne på? 24 millioner kristne indere føler seg forfulgt og naturligvis så forstår jeg deres reaksjon. Som igår så lovpriser jeg myndigheter som sier at nok èr nok.

Stigmatisering er ei bra. Aftenposten skriver at mange unge ber om hjelp mot religiøs tvang. Tilnærmingen er alltid den beste måten. Selvom det er en religiøs plikt. Jeg tror alle religiøse ville vunnet på det. En mal? Neppe, men mye kan gjøres med gode og enkle grep. Så gamle verdier kan holdes ved hevd i ny tid.

Undres på så mye. Fra tid til annen gjør jeg det. Mest over hvorfor tiden går så fort og hvorfor noen dager er så fartsfylte, mens andre lever sitt eget lille liv. 37 er blitt til 38. Merker jeg noen forskjell? Ikke ennå, men det kommer nok. Hvorfor svarer aldri noen politikere klart? Vet du hva? Nei det gjør du ikke. Men jeg skal si deg det: dette er en del av spillet.

Diplomati er heller ikke alltid så enkelt. En asyl-sak har skapt en knute på den diplomatiske tråden mellom Norge og Iran. Først ble en norsk diplomat utvist fra Iran og så svarte Norge med samme mynt. Jepp, jepp pappaen min er sterkere enn din også videre.

Den nye Holmenkollbakken ble ihvertfall innviet igår, og det var spennende å se Anette Sagen live sammen med en god venn og 6000 andre entusiatiske mennesker. Mye er nytt, men noe er det ikke. Jeg lar meg lure av værforholdene der oppe gang på gang. Det var like kaldt som sist og jeg frøs fra nesen til tåspissene. Derfor ble det ikke så mye bilder, men noen ble det. Uten at jeg er særlig fornøyd med de.

Men det er ikke så nøye. Det er anledningen, folkefesten og noe i den norske folkesjelen der man drar på tur med niste, anorakk, matpakke, termos med noe godt å drikke og sitte-liggeunderlag på lur. Ahh! Herlig, jeg simpelthen elsker det.

De siste dagene har det vært så nydelig vær og jeg øyner håp om at våren endelig er i anmarsj. Lyset ute er i seg selv en real oppkvikker og betyr så mye. Med ett er man mer våken, levende, en gløder litt opp og er som en spretten fole. Hvert år tenker jeg slik. Det gjentagende og like fascinerende mysteriet. Gi meg et bonsaitre og jeg gir det en god klem.

Nerder er undervurderte og naturens vrede bekymrer meg en smule. Dagens oppfordring er enkel: så påny når du har hugget ned og spist. Husk at selv snø kan brukes på nytt og at en advarsel er noe man faktisk bør lytte til. Idag unner jeg meg litt kake og et øyeblikks lykke. Hurra hurra, for meg. Ja, meg.

Skrevet for Torsdag 04. mars 2010.

Publisert  04.03.2010, 04:00
Oppdatert 04.03.2010, 04:10

Del på Facebook Del på Twitter