Om man snubler i asfalten, så er det å rense sårene, børste av seg støve og reise seg igjen.

La en ting være fastslÃ¥tt en gang for alle, Ã¥ være syk er ikke greit eller gøy. Det er ikke feriedager, «Grodager«, kose seg under pledd og se film dager. Det har vært tunge dager og usosiale dager. Jeg gleder meg til Ã¥ være blant venner igjen, være ute, ta bilder og gjøre de tingene i hverdagen som gir meg mening og glede. Men det gir ogsÃ¥ tid til Ã¥ tenke og reflektere.

Ikke all motgang takler jeg like godt, viljestyrken er ikke så sterk som den burde være og noen vaner tar nok lengre tid å vende om. Men ingen kamp vinnes om man ikke kjemper. Om jeg har forstått dette før, så er det krystallklart for meg. Det kan ikke bli klarere.

En annen ting som er skuffende er årets fotosesong. Den har blitt preget av regn, regn, regn og enda mere regn. Derfor er det blitt mindre Metrobilder og bilder generelt enn planlagt. Metroprosjektet må nok påregnes forsinkelse. Men hva kan gjøre med vær og vind? Ingenting. Man må bare vente på de rette dagene og de rette øyeblikkene. Jeg er klar.

Så de fotoskuffelsene jeg har, ligger ikke i kamera og at man tar noe dårlige bilder får så være. Det er trening og mer trening som må til. Men altså overnevnte grunner. Jeg håper Oktober blir en bra høstmåned med fine dager og muligheter for masse gode senhøstbilder.

Igår hadde jeg en fin dag sammen med god venn som det var godt å se igjen og turen gikk til blant annet Tveita Senter. Det er en ting jeg merker meg på flere kjøpesentre og det er at butikker og/kjeder varer ikke lenge. Det går en stund og så er de like fort borte som de dukket opp. På 1980 og 90-tallet var det ikke slik. Ikke i begynnelsen av det nye årstusenet heller.

Noen sentre har en høyprofil, mens andre er mer lavskala. Blant annet mitt lokale senter. Mye av forklaringen ligger nok også i tidene nå med finanskrise og usikker situasjon i Europa som USA. Å drive butikk i disse dager er nok knalltøft.

Gode nyheter og gode saker  hva er det? I 2011 og særlig etter 22.07 så synes jeg særlig de norske avisene har blitt utrolig ensporede og har et usunt fortellerbehov som virker mer som en agitasjonsgreie fremfor god journalistikk. Har vi virkelig behov for å vite hver detalje om en mann som tok liv av nær 80 mennesker og har gjort ubotelige skader?

Jeg tenker over og den siste tiden. Føler det er på tide som oss som meg å komme seg litt videre. Bli mer tålmodig, mer besluttsom, utholdende og på den andre siden mer ansvarsfulle, bevisste over sin rolle og langt mer kritiske. Begge deler gjelder for oss som meg.

Skrevet for Torsdag 22. september 2011.

Publisert  22.09.2011, 01:30
Oppdatert 22.09.2011, 02:00

Del på Facebook Del på Twitter