Litt rablerier i natten før sengen skal inntas sånn smått om.

Jeg blir like glad og lettet hver man frykter det er noe galt og det viser seg at frykten er ubegrunnet. Omtanke er det jo til syvende og sist. Derfor ser jeg ikke på det som skam, teit, nederlag eller unødig. Mange gjør nok det, men jeg kan ikke slutte å bry meg. Slik er jeg ikke, det er ikke slik jeg ble oppdratt. Men nå er alt helt bra igjen. Nok en fin dag er over og litt inntrykk skal få synke inn.

Dagens erfaringer er at venner får man aldri nok av og at de nære meg betyr alt. De er som vakreste rosene i tilværelsen. Dessuten er det gått opp for meg at Finsbråten sine pølser er de beste jeg har smakt per dags datum. Og det kommer fra en som savner mors kjøttkaker og deilig levergryte med tilbehør.

La du merke til noe spesielt igår? Det var meningen at jeg skulle markere kvinnedagen litt som en hyllest til alle verdens kvinner. Men det ble ikke til noe mer enn en webheader. Alle kvinner, jenter og piker skal vite at jeg unner dere alt godt og håper dere markerte dagen igår. Mye har skjedd siden 1913 og ingenting kommer av seg selv. Ingen rettigheter uten offer. Noe som er viktig å tenke over og huske på.

Det gleder meg at dette gikk bedre enn Oscarshowet ihvertfall. Selv gadd jeg ikke se på dette. Slike tv-show har aldri vært av særlig interesse. Blemmene var visst mange og de hedret ikke Farrah Fawcett sitt minne. Trist. Kanskje likegreit at jeg heller koste meg med en god Beckfilm.

Mars er alltid den litt rare og lumske måneden. Om dagen smelter det godt og mange steder begynner det å bli helt bart nå. Vårtegnene har forsiktig begynt å vise seg og godværet har blomstret også. Nydelig, herlig og deilig. Men er dette bare små blaff? Eller ser vi våren i anmarsj? Jeg vil selv si tja. Mange ganger før har man gått fem på og kong vinter gir seg nok ikke så lett. Så ikke pakk bort vintertøyet ditt riktig ennå.

Når du bygger noe så vil endringer måtte skje underveis. Særlig om bygget er godt åpnet også. Som sikkert noen av dere har forstått, så har tro blitt og vil fremover bli en sentral del av livet mitt. Det gjenspeiler nok her også. Spørsmålet er om dette burde skilles ut som en egen del eller ei. Hva mener akkurat du om dette?

Tilslutt så må jeg bare si at jeg blir sterkt oppgitt og frustrert når det kommer frem at mange av våre gamle, unike og uerstattelige kulturminner begynner å råtne på rot. Historiske bygninger fylles med dritt og møkk, avstenges og blir ikke velikeholdt. Skal man le eller gråte? Jeg finner ikke noe ord som er dekkende for det jeg føler etter å ha lest denne artikkelen.

Det finnes et ordtak som heter: vern om dine favorittbiter. Spørsmålet jeg stiller meg er dette: Om det hadde vært så idag, hva skulle man da gjort med resten av posen? Lut og kalt vann sammen med gammel, seig uspiselig sjokolade er neppe noen slager.

Skrevet for Mandag 08. Mars 2010.

Publisert  09.03.2010, 04:00
Oppdatert 09.03.2010, 04:55

Del på Facebook Del på Twitter