Tenk litt over det et øyeblikk.

De fleste av oss har helt sikkert hatt øyeblikk eller stunder i livet som virkelig har vært mørke. Har du opplevd dødsfall eller ødeleggelser, så vet man godt hvor forferdelig dette er. I disse dager raser det krigshandlinger i Syria og Libya. Samtidig herjer orkanen Irene og har gjort store skader. Mange menneskeliv har gått tapt. Akkurat nå i skrivende stund, har orkanen inntatt New Yorks gater og vannet flommer over.

Ordet «vi forstÃ¥r» eller» jeg forstÃ¥r» brukes ofte. Kanskje for ofte ogsÃ¥. Ã… kjenne eller forstÃ¥ noens smerte er noe mange klarer, men ikke alle. Selvom en liker Ã¥ tro/mene det stikk motsatte. Men kan vi virkelig forstÃ¥ hvordan disse menneskene har det nÃ¥?

Alt det mange frykter har nå blitt til virkelighet. Enten man befinner seg i Damaskus eller i Tripoli`s gater.
På østkysten i USA er millioner av mennesker uten strøm, menneskeliv har gått, man har hamstret og venter på en storm man vet vil gjøre skader. Selv er jeg så urolig for venner i USA og føler sterk medynk med dem. Forstå deres frykt og redsler? Nei, det klarer jeg ikke.

Ei fordi en mangler empati, men akkurat deres frykt i den situasjonen de er i nå, går ikke an å forstå. Man må være i den selv. Men jeg forstår at de har det tøft. Dere er alle i mine tanker og bønner. Lys brenner for dere og jeg håper det blir minst mulig skader. I kampen for demokrati og/eller mot voldsomme naturkrefter.

Publisert  28.08.2011, 16:00
Oppdatert 28.08.2011, 16:55

Del på Facebook Del på Twitter

De kom med gaver og løfter, men løy når alt kommer til alt.

Rev i ermet

Først prøvde Sparekniv II, bedre kjent som finansminister Sigbjørn Johnsen seg på taxfreen og så for seg merfortjeneste på tre milliarder kroner. Så fikk regjeringen litt kalde føtter og har foreløbig trukket forslaget. Foreløbig vel og merke. Jeg husker noen sa: han har nok et rev ja,
i ermet. Dette er altså det han hadde i tankene.

Noe jeg har fryktet lenge og det kan altså vise seg at frykten ikke er helt ubegrunnet. Den dagen det ble klart at Sigbjørn Johnsen skulle bli finansminister, så ga det meg en ekkel magefølelse. Grunnen er at det sies om han, er at han er flink til å selge innsparinger. Med andre ord: gjør de fattigere enda fattigere.

Avskyelig handling

Dette er ingenting annet enn en ren ondskapsfull og avskyelig handling av en finansminister som er besatt på spare og kutte utgifter for enhver pris. Regjeringen støtter naturligvis sin egen mann og da går man etter de som ikke kan forsvare seg eller som har ressurser til det. Overbetalte næringslivsledere, politikerne selv, akademikere eller middelklassen røres ikke.

Alle skal med, alle betyr noe? Sosialismen betø det en gang i tiden. Men paven har nok rett i at alt i alt så er sosialismen usann og et begrep fremfor realismen. Jada, jeg gikk fem på en god stund. Idag vet jeg bedre og angrer bittert.

DÃ¥rlige tider

Om dette virkelig stemmer, da er det fare på ferde. Mange av oss bør isåfall forberede seg og være beredt på langt dårligere tider. Hva dette konkret betyr og vil få å si vet jeg ikke. Ser dog for meg at tvangssalg, tidobling av utkastelser, økning av dødsfall og en dramatisk økning av sykdomsforløp.

Selvmord, lavere livskvalitet for mange og en svært alvorlig situasjon for svært mange mennesker som ikke har fortjent slik behandling.

Hvordan kan en uttalt sosialistisk regjering gjøre dette her mot de aller aller svakeste? Eier de ingen skam, ære, anstendighet eller vett overhodet? Jeg mistenker dette for å være et velkalkulert spill og nærmest for en ren ofring å regne. Det dreier seg om penger, å spare og bli husket som regelrett ondskapsfulle.

Kommentar: Skulle jeg ta feil, så vil jeg offentlig poste en beklagelse til regjeringen. Om magefølelsen min skulle få rett, så vil jeg og beklage. Til alle de som måtte få lide for dette. For at jeg var dum, lot meg lure og stemte på denne regjeringen. Min tabbe, min skam og sorg.

Publisert  10.03.2010, 02:00
Oppdatert 10.03.2010, 03:00

Del på Facebook Del på Twitter

Jeg har ikke noe imot legen, men nålene og blodprøvene frister aldri. Ihvertfall ikke i en syk tid som nå.

Skal? Skal ikke?

Det er spørsmålet mange har stilt seg og kommer til å stille seg de neste dagene, ukene og kanskje til og med månedene fremover. Temaet er ikke uventet svineinfluensavaksinen som hele befolkningen blir oppfordret til å da. Noen dødsfall har den gitt, selvom dette ikke offisielt og kan kobles til den. Derimot er det klart at vaksinen kan gi bivirkninger.

Å veie for eller imot vaksinen er en risikovurdering. 35 personer har fått alvorlige bivirkninger og 17 har måttet bøte med livet i Norge av den svært hissige influensavarianten kjent som H1N1(A). Hva skal man egentlig tro om saken? Jeg er i tvil om vaksinen bør tas og samtidig hvor lurt det er å eventuelt ikke ta den.

Ingen garanti

Nå skal det sies at jeg generelt er skeptisk til vaksiner, piller og legemidler overhodet. Bare det å slite med senebetennelse og måtte knaske Voltarol som jeg gjør nå, føles som en skikkelig nedtur. Vel, det var litt på siden. Samtidig så prøver jeg å belyse at den type avsmak og frykt for medisiner og sprøyter er noe jeg ikke er alene om å ha.

Men man skal være klar over at det alltid er en viss risiko med slike vaksiner og muligheten for milde eller alvorlige bivirkninger er alltid tilstede. Jeg forstår derfor så godt at folk lurer på hva de egentlig skal gjøre. Frykten og redselen kommer til syne i folk nå. Har helsevesenet tatt dette med i sine beregninger mon tro?

Vanskelige valg

Det er ikke lett å ta slike valg. Ihvertfall ikke når man har en pandemi løs som har smittet godt over 630.000 mennesker på landsbasis. Og er man redd for sprøyter, blodprøver eller legevisitter så blir ikke valgene noe lettere. De må allikevel tas og ingen andre enn du kan ta dem. Med mindre man ikke blir tvunget. Sist gang var vel på ungdomsskolen og den grelle skoletannlegen som aldri burde fått nærme seg et borr overhodet.

Men å oppfordre noen til å la være eller å ta svineinfluensavaksinen eller andre vaksiner skal jeg ikke gjøre. Det har heller ikke noe å gjøre med å være solidarisk eller ikke, som noen har hevdet. Derimot så handler det om å gjøre hva som er best for en selv.

Kommentar: Du vet at legebesøket er uungåelig for å finne ut av om man har kronisk senebetennelse eller ei. Smertene i knærene ved plutselige værforandringer må også sjekkes ut. Det betyr nåler, et par stikk og blodprøver. Store gutter gråter ikke, de bare kvier seg og venter lengst mulig.

Publisert  15.11.2009, 03:00
Oppdatert 15.11.2009, 03:05

Del på Facebook Del på Twitter