Det er tid for å belyse et par ting litt.

Moralen sliter

2009 endte som mange vet med en tragisk skyteepisode på et kjøpesenter i Espoo. Finnene hadde fått en ny tragisk flekk på sitt nasjonale rulleblad. Seks mennesker døde. Sjalusi og hevndrap på ekssamboerens kollegaer var grunnen. Ikke mange timene inn i 2010 kan man lese om en kidnapping av en fire år gammel jente på en kant, mens karikaturdebatten igjen blusses opp påny.

Drapsforsøk på karikaturtegner flytter den sistnevnte debatten over i et nytt lys og kaster et farlig perspektiv. Råhet, uforsonlighet og mangel på dialog. Det går igjen. I vår tid så handler det om å gjøre opp der og da, ty til vold, skade mest mulig og la noen få lide mest mulig. Hva slags verden der det vi ser konturene av?

Det er en verden der volden rår og hvor moralen vakler. Samvittigheten og hjelpsomheten er nå blitt byttet ut med iskald kynisme over en lav sko. Som gir dramatiske konsekvenser for alle.

Intoleranse og misbruk

Både HMK Harald V og Pave Benedikt XVI advarte mot overforbruk og etterlyste mer menneskelig samhold i sine respektive nyttårstaler. Felles ansvar og mer omtanke for hverandre. I en tid hvor verden sliter med overbefolkning, gal forvaltning av naturressurser og hvor klimakrisen er den økende trusselen mot oss alle. Samtidig er vi mer intolerante enn noengang og gamle krangler blusser opp.

Karikaturkonflikten er blusset opp igjen, som nevnt lenger opp i artikkelen. Jeg mener fortsatt at reaksjonene var altfor voldsomme. Men det kan forstås, fordi muslimene opplevde dette som et hån mot deres religion.

Hvordan ville en avisredaktør reagert om en kristen eller muslim hadde trykt tegninger av dem eller deres familiemedlemmer med grove og sjikanøse motiver? Det ville blitt en huskestue og et lurveleven uten like med politianmeldelser og rettssaker på løpende bånd.

Dialog og fornuft

Jeg har ikke problemer med at medier eller folk er kritiske til religion og maktstrukturer som misbrukes. For misbruk, feiltolkninger og grove overtramp finnes. Det er ikke til å komme bortifra. Derimot så er det måten dette gjøres på og hvordan mediene fremstiller saker. Savnet av en debatt der dialog, fornuft og et helhetelig søkelys settes i fokus, er så tilstede.

Ved å dra opp gamle konflikter som ikke engang er løst, for å så gjemme seg bak en ytringsfrihet man ikke vet hvordan å bruke rett, blir helt feil. Dagbladet gjorde dette senest i julen og stigmatiserte i to artikler en milliard mennesker. Kildekrikk, dybde og fakta? Næh, totalt fraværende.

Forståelsens makt

Jeg mener at det blir med forståelsen for mennesker, religioner, kulturer, legning og særtrekk som med all mobbing. Det begynner inni oss selv. Selvfølelse, selvtillit og forståelse er alle innebygde redskaper i ethvert menneske som må utvikles kontinuerlig. Idag byttes forståelse og fornuft ut med kravet om å ytre sin rett til enhver tid.

Vi er sÃ¥ opptatt av Ã¥ kunne «si ting som de er». Men dette brukes som en utslitt sovepute og er et produkt av vÃ¥r egen misforstÃ¥tte selvgodhet. NÃ¥r vi ikke engang kan føre en fornuftig samtale, hvordan skal man da kunne nÃ¥ frem til og forstÃ¥ et annet menneske?

Forståelsens makt ligger i å kunne se ting fra flere sider i en sak, forstå flere kulturer og være villig til å finne løsninger på hvordan å fungere sammen, respektere hverandre til tross for ulikheter, uenigheter og mulige kulturforskjeller.

Kommentar: Inntil vi kommer dit, så vil verden være en rå, farlig og ufin plass å leve på. Mennesker har blitt slemmere. Forståelse har blitt byttet ut med manglende forståelse, selvgodhet gjelder istedenfor godhet.
Vold, konflikter og intoleranse gjelder fremfor dialog, toleranse og medmenneskelighet.

Publisert  03.01.2010, 09:40
Oppdatert 03.01.2010, 09:50

Del på Facebook  Del på Twitter

Kunsten er å koble ut litt og glede seg over enkle ting.

Øyeblikkets magi

Det er ikke bare den viktige klimaavtalen, den forløsende scoringen eller at mor og far atter en gang har løst sine problemer og er i havn til jul. De fineste øyeblikkene er nemlig de små og det er her at øyeblikkets magi virkelig kommer inn i bildet. For første gang på 14 år hadde jeg satt mine føtter i en kirke igjen. Denne gang i langt mer koselige former.

St Olavs Kirke i Oslo er virkelig flott. Både å se på utenifra, men også innvendig. Å komme inn fra skumring med kulden i nakken var både godt og spesielt. Stemningsfylt og en veldig god følelse. Lys ble tent, en liten skjerv ble gitt og det ble også tid til tanker og bønn.

Go`følelsen

Har du hørt folk snakke om go`følelsen? Jeg hadde en sjef tidligere som pleide å snakke om dette ofte. Idag så forstår jeg faktisk hva han snakker om. De 20 minuttene i kirken ga meg denne gode følelsen. En følelse det er veldig mange år siden sist jeg kjente. Det er ikke så lett å forklare i skrevne ord. Men følelsen av nærhet, omtanke og kjærlighet er virkelig god.

På mange måter har den vært veldig undertrykt og glemt hos meg. Kan et lite øyeblikk i en kirke skape dette? Selvfølgelig, men det er ikke gitt at det er slik for alle. Men for meg var det altså slik igår og en fin dag ble enda litt finere.

Kommentar: Da var det ikke så galt å traske i byen igår til tross at det var surt ute og rev kraftig i kjakene. Gløggen fra Kirkens bymisjon var god og nå er jeg i mål med gavene og maten. Kunne det blitt bedre? Nei.
Og godt er det.

Publisert  19.12.2009, 17:55
Oppdatert 19.12.2009, 18:05

Del på Facebook  Del på Twitter