Det nytter ikke å forberede seg på døden eller et dødsbudskap. Sjokket er alltid like stort.

SÃ¥ urettferdig

Iblant kan nemlig livet føles virkelig urettferdig. Det nye året har begynt tungt for mange. Nattklubbsbrannen i Hong Kong, kjæresteparet som endte sine dager på veien, John Travoltas sønn og langt nærere relasjoner.

Å miste noen man har for kjært, er særdeles smertfullt.

Det er urettferdig, vondt og logikken føles totalt forsvinnende i sorgen. Sånn er det for alle. Det er vanskelig å sette ord og følelser på hva sorg egentlig er. Men savn og tap en kjær gjør vondt i sjelen. Jeg snakker av egen erfaring.

Hva skal man si?

Det virkelig vanskelige er å vite hva man skal si til en venn, familiemedlem, kollega eller en mer kjent person når tragedien rammer. Finnes det noen riktige ord? Eller skal man la være å si noe?

Ikke lett å vite bestandig, fordi mennesker reagerer så ulikt på følelser og sorg.

Personlig tror jeg det beste bare er å være der, vise støtte, hjelpe til og finne på ting som får tankene litt vekk fra det som har skjedd. Det er ikke lett, men man må allikevel prøve.

Tid og sår

Det sies så fint at tid leger alle sår. Og det har jeg tatt meg selv for å si til andre også. På mange måter så stemmer det.  Å bearbeide sorg, savn og følelser må man gjøre. Enten man vil eller ikke, for å komme videre.

Tap er tungt å bære og vil alltid være en del av deg. Det er ikke til å unngå. Livet går selvfølgelig videre på et vis, men det tar tid. Masse tid. På godt og vondt. Tenn et lys og minnes dem.