Okey, slå på side 75 og følg med.

Ja, så er vi her igjen da. Ved avslutningen av nok et år. Det vil si: det er jo 16 dager til julaften og 23 igjen til året er over samt noen små timer til eller fra. Men det drar seg veldig til nå. Kulda er fortsatt på besøk, folk handler dobbelt opp og oppfører seg litt deretter. De som sier at dette handler om planlegging og det å vente til siste liten, har helt rett. Planlegging er alt eller ingenting. Særlig nå.

Enn jeg selv? Har ikke begynt enda. Men tanter, onkler, spleiselag og god organisering gjør det hele enkelt. Da har man et par gaver igjen og etter at fòret er proviantert og heimen ryddet + vasket så er alt greit. Lettvint er stikkordet for meg. Pynting og slik blir det, men i smalskala. Budskapet er mye viktigere.

Noen som husker Wargames? Wikileaks minner meg litt om filmen Wargames fra 1980-tallet. Jo mer man leser om denne saken, jo mer på tuppa blir folk og allslags grums kommer til overfladen. Assange er jo nå blitt arrestert, Mastercard er blitt hacket og folk går nesten av hengslene. Dette er tydeligvis godt stoff og blir diskutert i alle foraer. Selv er jeg bekymret for hva ytterpunktskonsekvensene blir.

På en annen side så er åpenhet til et visst nivå bra. Er det noe jeg selv har erfart litt over tid, så er det akkurat det. At man ikke lenger blir godtatt av alle, eksludert noen steder og blir sett ned på heller være. Jeg er stolt over valget jeg har tatt og er faktisk takknemlig for å bli tilsidesatt. De er det minste ærlig mot meg. Det teller.

La oss dvele litt med foranledningen til dette i de siste linjene. Min venn VampBea skrev nylig et lite innlegg om St Olav som i St Olav Domkirke i Oslo. Det er en katolsk kirke og nydelig en sådann. Hun tok noen bilder der og skrev om en venn som ble konfirmert. Eller fermet som det heter i den katolske kirken. Hei! Det er jo meg hun snakket om. Nå er det to uker siden gitt. Phew, tiden flyr.

Dette er St Olav etter messeslutt 24.11.2010. Bildet er brukt etter tillatelse av fotografen. Foto: VampBea.

Mitt nye liv er begynt og har sakte men sikkert begynt å sette meg inn i de nye tingene og vet hva som kreves av meg fremover. Blir en veldig spennende tid hvor man skal lære mye, oppleve mye, ha det gøy, bli kjent med nye mennesker og finne sin plass. Alle liker det som sagt ikke, men det takler jeg fint.

Ellers må jeg si at til tross for at man bror i et noget trekkfult rede, så liker jeg vinterårstiden. Om jeg er like stressa som andre? Nei faktisk ikke. Stort sett går jeg rundt og smiler for meg selv og ser-tenker fremover. Drømmer om et rolig sted man kan lese og fabler litt om tur til det Hellige Land etterhvert. Men før det skal man slappe av, spise masse god mat, se mange filmer, lese og lære en ny ting eller 15.

Forresten så er jeg med i en fotokonkurranse hos VampBea og hvis du synes bildet mitt fortjener å vinne, vel da må du stemme og det kan man gjøre her. Og tenke seg til folkens hvor mye bråk en liten logo kan skape. Ja, bare se selv og bedøm. Personlig synes jeg dette tar fullstendig feil retning.

Titanic var skipet som ikke kunne synke. Vel, det gjorde jo akkurat det. Nå blir det sakte, men sikkert spist opp på havbunnen og vil tidsnok kun være et stykke fortalt og dokumentert historie. Til ettertanke må man heller ikke glemme de mange som mistet livet den natten, slik jeg føler med de mange som daglig dør for sin overbevisning.

Forventninger i år? Nei, jeg tar ting som de kommer. Men det største ønsket jeg har for 2011 er å kunne få bidra og hjelpe de fattige i byen og i samfunnet. Hvordan? Det får tiden vise. Ingen skal måtte fryse eller ikke ha et hjem i Norge. Men virkeligheten er en annen. Også til ettertanke. Idag.

Tilslutt vil jeg si en ting: min lille skuffelse er når man blir straffet for sin ærlighet og åpenhet. Ikke gå etter de. Takk dem og oppfordre de uærlige til å bli sanne og tørre å åpne seg mer. Noe må komme frem i lyset. Alltid.

Skrevet for Onsdag 8. Desember 2010.

Publisert  08.12.2010, 15:30
Oppdatert 08.12.2010, 16:08

Del på Facebook Del på Twitter

Noen har alt og andre har nesten ingenting.

Den siste uken har vi lest om et lite barn som måtte ha intensiv behandling etter å ha vært ute i kulden for lenge og om polakker som har mistet livet i den strenge kulden. Mens i Spania raser flylederne over dårlig lønn og måtte jages tilbake på jobben av landets militære. Det skal nevnes at de allerede har en årslønn på 1.6 millioner kroner. Forskjellene er enormt store.

Mens fremmedarbeidere er de som dominerer Frelsesarmeens matbuss, så sitter tusenvis av mennesker værfast i Spania. Noen nyter til og med ekstra fridager. Igjen så er forskjellene omtrent lik natt som lys dag.
Men det er lite speilbilde på hvordan verden er anno 5. desember 2010.

Tro og håp handler denne andre adventssøndgen om. I Pakistan, Venezuela, Colombia og Haiti så sliter de voldsomt og mangler omtrent alt. Mens i vår del av verden er det søndagsåpent, plastkortene går glovarme, vi handler som om man skulle hatt det onde etter seg og klager over at man ikke får dobbelt av alt. Mitt ønske var at dere heller hadde latt være å handle idag.

Hva med å heller ha gitt halvparten av det dere har brukt til Adventsaksjonen istedet? Vi har nok og trenger ikke dobbelt av alt. Skal selv gi en skjelv til Caritas og adventsaksjonen. Ikke ofte jeg reklamerer for slikt, men det er en god sak som fortjener oppmerksomhet.

Kommentar: Å bry seg og gi av det man har for å hjelpe andre i nød er så mye viktigere enn å overdrive med unødig julehandel. Jeg er 99 % på at du får en like fin jul uten å måtte fråtse av den grunn. Besinn deg og ikke glem å tenke på din neste.

Publisert  04.12.2010, 21:00
Oppdatert 09.12.2010, 10:45

Del på Facebook Del på Twitter

Det er tid for årets julebrev for 2009.

Hente seg inn

Ikveld er det mange slitne foreldre som har herjet, sjauet, stresset og handlet. Antageligvis har de allerede holdt på i flere uker og eventuelt måneder. Høydepunktet nærmer seg. Det er jul igjen og er for svært mange ensbetydende med god julemat, god drikke, forventninger, gaver og en aldri så liten topping. Antiklimakset. Ukesvis med planlegging og forberedelser er snart over.

Har du husket å hvile mellom slagene? Hentet deg inn? Det er mange som går i den fellen år etter år. Så tar man seg en dram, en til, enda en og slik fortsetter det. Barn og unge gruer seg til jul ene og alene pga dette. Slik er det hvert år og det blir en svært høy pris å betale.

MÃ¥tehold

Det blir som ifjor hvor jeg oppfordret foreldre til å ta sitt ansvar. Er dette noe annerledes i år? Selvfølgelig ikke. 150.000 barn gruer seg til jul, fordi de vet godt at foreldrenes alkoholinntak er økende. Årlig gir det opprivende krangler, voldsepisoder og opplevelser som lett brenner seg inn i et barnesinn. Når en flott høytid blir kilden til frykt, så er noe riv ruskende galt.

Måtehold. Forledre er nødt til å legge bånd på seg selv når barn er tilstede. Hva er så promillegrensen for foreldre, spør Juvente. Jeg mener den bør være på godt under èn, så lenge barna er våkne. Drikk med måte og besinn deg. Vær ditt ansvar bevisst.

Ansvar

Det er som alle år tidligere, et ubestridelig faktum at mange mennesker ikke har det spesielt bra nå. Mange har ingen penger eller muligheter til å feire jul, mens andre er ensomme eller bostedsløse. Det er uverdig i et så rikt land som Norge, men desverre et faktum man ikke kan komme unna. Disse er det viktig å tenke på nå og sjenke dem en god tanke eller to før du setter deg tilbords.

NAV og våre politikere burde også ta ansvar, men altfor ofte viser det seg at de ikke gjør det. Å fraskrive seg alt ansvar og sende mennesker i dyp nød til Fattighuset koster dem ikke fem øre. De burde skamme seg. Det er skremmende at man må stå frem i mediene for å hjelp, men det hjelper.

De som derimot tar ansvar, er nettopp Fattighuset. Mat og presanger deles ut. Jeg er svært imponert over innsatsen deres og synes spesielt Johanna Engen utmerker seg. Hun burde uten tvil kåres til årets norske kvinne og hedres for sin utrettelig innsats for mennesker som er i sterk nød og får sårt trengt hjelp.

Fin tid

Julen er en fin tid og det er viktig at man legger forholdene best mulig til rette for dette. Familier samles igjen til samhold, kos, god mat og drikke. Dette er først og fremst barnas høytid og noe av det største som de kan oppleve. Ta vare på dine barn, familie, venner og nærmeste. Gledens tid er også den viktigste for så mange. Jeg håper dere alle får en flott, fredelig og fin julehøytid. Ta godt vare på hverandre og husk at tanken teller.

Jeg tenker også idag på de som ikke har noe sted å være, som bor ute, mennesker som er i krig eller i dyp fattigdom rundt om i verden. Vil også takke alle leserne som har tittet innom nettsidene og ønsker dere en riktig God Jul.

Publisert  23.12.2009, 06:05
Oppdatert 23.12.2009, 06:10

Del på Facebook Del på Twitter

Det er en jungel der ute og nå er det viktig å være beredt.

Sikk sakk

Like sikkert som at det er samme opplegget hvert eneste år, så lar man seg rive med i bølgen hver bidige gang. Jeg snakker selvsagt om førjulsmaset. Er man tett nok i nøtta til å vente til siste liten så må det bare bli sånn. Mens folk gråter på Twitter over kuldegrader så haster andre hjem fra jobb og rett til kjøpesentrene. I sikk sakk med handleposer mellom andre og minst like stressede kunder.

Pakkedisker, lyden av betalingsterminaler som piper, voksende køer, lange blikk og slitne øyne som bare bønnfaller om det er deres tur snart. Det er kjenningsmelodien på at nå går det unna og handlelister lange som et regionalt kommunebudsjett skal gjøres unna. Har du husket på alt nå? Sannsyneligvis ikke.

Mobiljungelen

Når du først er ute i førjulshoppingen og dens jungel så er det lurt å passe på hvor du går. Du treffer kanskje ikke på løver eller andre ville dyr, men en mobilselger kan være vel så farlig. Om du ikke vet hva det er som gjelder. Gjør du det? Gjør jeg? Det er ihvertfall mange som lar seg lokke av telefoner til den fine summen av èn liten blank krone.

Smakk, så sitter du i revesaksen. Med begge bein og hendene fast. Det billige mobilabonnementet og den fine telefonen til krone en var ikke like billig og fint lenger. Finnes det en leveregel? Ja, vær bevisst og finn ut på forhånd hva du er ute etter. Hvor mye ringer du og hvor mye vil du betale for en telefon?

Subsidierte telefoner er noe man bør styre unna for en hver pris. De faktiske utgiftene er ikke synlig oppført og de mange kampanjene som finnes, er i beste fall villedende.

Tilpasset seksualundervisning

En ting jeg merket meg, men som det går an å tenke på er følgende: skal man stimulere barn og ungdom til å lære om seksualitet i skolen? Eller skal det være tabu og foreldrenes jobb innenfor de fire vegger? En masterstudent mener at 14 åringer hadde hatt godt av litt porno i skolen. Som i tilpasset porno vel og merke. Min reaksjon er at tilpasset erotikk er veien å gå.

Det er uansett bedre å lære barn og ungdom om kropp, seksualitet og livets realiteter enn å fornekte det og tabubelegge det. Man bør nok ikke forvente at hverken barne eller ungdomsskole vil kjøre på dampende sex akkurat. Men det finnes gode alternativer til blomster og bien-teoriene.

Kommentar: Mens du svir kredittkortet ditt og springer beina av deg, så trøst deg med at det er snart over for denne gang. Ikke slå ned noen der du stresser rundt med bæreposene dine, husk å puste ut og ta det pent. God helg og pass godt på deg selv, hvem du nå enn er.

Publisert  18.12.2009, 06:25
Oppdatert 18.12.2009, 06:30

Del på Facebook Del på Twitter

Nå er det bare å stålsette seg. Juletiden, sesong 2009 har begynt.

Lys og full rulle

Allerede lørdag merket jeg at denne forunderlige tiden var igang. På det lokale senteret møtte åpningstider, glitter, julepent og full rulle meg. Det kommer like brått på hvert eneste år og det var egentlig mest fristende og bare snu. Et par dager senere har det omsider sunket inn litt mer. Første advent har vært, det lyser opp ute og den første fornemmelsen av julestemning er kommet.

Igår var jeg en tur i byen sammen med en god venn og prøvde ut en lettere versjon av det indiske kjøkken sine mange retter. Noen bilder ble det ikke etter som sulten var større enn lysten til å dele matopplevelsen.
I Oslo sentrum er ihvertfall rette stedet å være om du vil begynne å komme i julemodus. Så lyst og flott.

Som før

Når vi snakker om denne tiden på året er ikke tankene langt unna storhandlingen, minst like store matbudsjetter, presanger og en ekstra runde med stress. De samme ekspertene som snakket om krise og nedgang i julehandelen ifjor, forventer pene tall for handelsstanden i år. På samme tid ifjor hadde jo finanskrisen begynt. Denne gangen er det Dubai som gjelder.

Handelsstanden venter økt vekst og alt synes å være som før. Som jeg sa for nøyaktig ett år siden, så slutter ikke folk å handle julegaver. Tradisjonene og gledene holdes ved hevd. Man er dog blitt langt mer forsiktige og fornuftige. Det er langt mer fornuftig enn noe av det som tilsammen skjer sørover i verden.

Stemning 2.0

Helt ærlig så må jeg si at julestemningen eller jul 2.0 ikke helt har senket seg inn over meg ennå. Noen ikke alt så for gode tanker, minner og tårer som er tørket forlengst murrer fortsatt i netthinnen. Men det er tross alt godt igjen med tid ennå og får gi det litt å gå på. Uansett så handler det om å glede, dele og være der for venner eller familie med litt ekstra omtanke og godhet.

Uansett hvor unavnet eller fremmed følelsen måtte være nå, så er jeg ikke iskald. Slik pepperkakeknusere er eller folk som finner glede i å sage ned et juletre. Det er første advents blues. Nå venter jeg på at den gamle pioneeren skal dra fram sine hits og øke stemningen enda et hakk.

Publisert  01.12.2009, 13:40
Oppdatert 01.12.2009, 13:48

Del på Facebook  Del på Twitter