Har Jernbaneverket og NSB et uløselig problem som aldri vil ta slutt? Hvem har ansvaret?

Prioritering

Akkurat temaet NSB har jeg ikke skrevet så mye om, enda det har sin vonde seiergang i mediene flere år på rad. Jeg nevnte det forsåvidt i bok 04.04 og føler ikke for å være hovmodig eller vitse med problematikken. Derimot så forstår jeg godt frustrasjonen til de mange som er avhengige av toget hver dag. De siste årene har vært en evig lang tålmodighetsprøve for denne store gruppen med dag og ukespendlere.

Er det ikke togstans eller strømbrudd så er det kaos, forsinkelser, innstillinger og iblant litt service. Men helt i bunnen ligger et system som overhodet ikke virker. Utstyret er nedslitt, altfor gammelt og har for svært lenge siden gått ut på dato. Det er prioritering eller mangel på dette som er den viktigste hovedårsaken.

Skinnegang fra krigens dager, dårlig sikring av følsomt elektrisk utstyr, sporingssystemer eller signalanlegg som ikke virker tilfredsstillende. Situasjonen er kritisk og utålbar. Både for regjeringen og oposisjonen.

Kriseorganisering

Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa forstår at dette er alvorlig og har hatt krisemøter igår. Nå skal det opprettes kriseorganisering for å få togtrafikken i rute igjen. Det er vel så bra, men kilden til problemene ligger i strukturen og utstyret som truer med å knele helt. Finnes det noen kriseplaner for dette og når skal togkaoset bli et nasjonalt anliggende som kun kan løses med tverrpolitisk dugnad?

Problemene vil nemlig ikke avta jo lenger tiden går. Utstyret blir ikke noe yngre av den grunn og det lureste politikerne gjør, er å begynne å innse dette snarlig. Selv om det betyr at private som statlige må gå inn med midler til nytt utstyr. Kanskje man burde vurdere å gjøre noe med eierskapet bak NSB og Jernbaneverket?

Nye mål

Ifjor kom Nasjonal Transport Plan for 2009-2019. Det spørs vel om ikke denne planen burde omskrives og forlenges noe. Jeg tror KrFs Knut Arild Hareide kan ha et poeng når han mener at NSB bør få konkurranse. Men hvordan dette skal gjennomføres i praksis er jeg langt mer usikker på.

Omorganisering, penger på bordet, en samferdselsmodell for fremtiden og konkret handling er et absoulutt krav. Målet må være å kunne klare å få togene våres på skinner slik söta bror får til. Slik at det å ta tog skal bli så attraktivt og miljøvennlig som det burde være.

Kommentar: Å få jernbanen på skinnene igjen krever en formidabel innsats og dugnad. Fra alle politikerne, partiene og gode krefter i Norge. Det er i alles interesse å få Jernbaneverket og NSB opp på det nivået de bør være på. Den som viser vei, er også den eller de som vil styre i fremtiden.

Publisert  08.01.2010, 04:50
Oppdatert 08.01.2010, 05:05

Del på Facebook Del på Twitter