Sorgen er oss nær, mens vi tenker på de falne og deres nære og kjære som sørger.

Drept av veibombe

Nå i natt ble det bekreftet at fire norske soldater omkom i Meymaneh, Afghanistan. En veibombe rammet det pansrede kjøretøyet de fire befant seg i. De skal ha blitt fraktet bort med helikopter, men livet deres sto ikke til å redde. Taliban har ifølge meldinger påtatt seg ansvaret for angrepet. Ingen ord er dekkende og de fire tegner seg inn i en uhyggelig rekke av 309 falne i Afghanistan i juni måned.

Vi fryktet dette, vi visste det kunne skje, men man våger aldri å tenke på at det virkelig kan skje før det skjer. TT sender tanker til alle pårørende, kollegaer, nære og kjære. Klokken 12:00 idag markeres dette med ett minutts stillhet og bønn. Hvil ifred falne soldater. Dere ga deres liv for det Afghanske folks fremtid.

Relatert:

Norge er hardt rammet
Største tap siden annen verdenskrig
Fire norske soldater er drept

Publisert  28.06.2010, 04:00
Oppdatert 28.06.2010, 04:45

Del på Facebook  Del på Twitter

FÃ¥ konflikter er nemlig mer komplisert enn den som utkjempes i Afghanistan.

Krigsmotstand

Isolert sett forstår jeg at ordene krig og krigføring på fremmed jord virker svært så dramatisk. Det er er helt riktig og situasjonen i Afghanistan er både dramatisk og farlig. En verden mot krig skriver Klassekampen i sin kommentar om konflikten. Det er en side av saken. En annen side av saken er fredsoperasjonsaspektet ved hele konflikten.

Det hele begynte 11. september terroren og idet George. W Bush rettet all skyld mot Al Quaida og islamske ekstremister eller terrorister. En definisjon mange kan finne på å si at har uhyggelige likhetstrekk. Siden den gang har tusenvis av liv gått tapt og en hel befolkning har fått lide.

Krigsmotstanden går først og fremst ut på uttrykk for stor bekymring. Krigføringen har ikke gitt resultater som forventet og Taliban er en større trussel enn noensinne. Situasjonen er fremdeles like ustabil og Norge har også lidd tap i konflikten.

For fremtiden

Kanskje har konflikten tatt feil vending. Muligheten er like stor for at USA og ISAF styrkene har undervurdert motstanden som finnes i Afghanistan. Landet har en lang tradisjon for krigsmotstand og ikke alle ser på fredsoperasjonen som en vei mot en bedre fremtid. Det har ført til et lengre militært nærvær enn ønsket og en langt mer komplisert utvikling enn man hadde sett for seg.

Allikevel er det viktig at man ser helheten av operasjonene i Afghanistan. Taliban, Al Quaida og mange andre stammer er nok ikke villig til det. Men verdensopinionen må være klar over at dette er et forsøk på å hjelpe et folk til en bedre fremtid. Ved å bygge opp et land som ikke har noe og skape stabilitet.

Norges rolle

Kritikken mot norske styrker i Afghanistan er formidabel. SV vil aller helst trekke ut soldatene idag og mye av befolkningen stemmer mot videre militært nærvær. Jeg blir ganske forundret over dette. Er det virkelig slik at de som sier nei vil overlate det afghanske folket til Taliban og stammer som ikke ønsker fred eller stabilitiet?

Det er ingen tvil om at det å overlate afghanerne til seg selv er galskap. Vi vil da svikte de og se at islamistisk ekstremisme, komplett kaos og vold over en lav sko vil bli den nye hverdagen. Brutalitetene rundt valget i høst er alene et godt bevis på dette.

Norge har gjort en formidabel innsats i fredsbevarende operasjoner over hele Afghanistan. Jeg er stolt av å kunne si at et familiemedlem har tjenestegjort der nede. Å hjelpe et folk mot en stabil fremtid, trygghet og demokrati er verdt å kjempe for.

Kommentar: De som sier nei til vårt engasjement i Afghanistan bør tenke over følgende: det finnes ikke noe demokrati der, landet er ekstremt fattig og kvinner blir behandlet verre enn dyr. Barn risikerer livet hver dag og skoler brennes ned. Allikevel vil man si nei. Hva skjedde med empatien og skammen vår?

Publisert  11.12.2009, 03:50
Oppdatert 11.12.2009, 03:55

Del på Facebook Del på Twitter