Jeg har gjort meg noen typiske hverdagstanker idag.

Latskap og idioti

Anthrax`s «In My World» som durer i bakgrunnen her pÃ¥ headset er passende bidrag nÃ¥r dette skrives. Og Brasil er et fint sted Ã¥ begynne. Her har myndighetene nÃ¥ innført et forbud mot kokosnøtter pÃ¥ badestranden. Angivelig fordi brasilianerne er sÃ¥ late og dumme at de ikke klarer Ã¥ rydde opp etter seg. Noe myndighetene har sett seg drittleie av.

Forberedelsene til fotball-VM i 2014 har begynt for alvor og man ønsker ikke strender hvor det flyter 30 tonn med avfall. Hvem gjør vel det? Man kan bare undre seg hvordan det vil se ut etter et verdensmesterskap da. Jommen sa jeg smør, som i råttent smør.

Bankenes oppførsel

Mens den ene banken etter den andre går konkurs i USA så fortsetter den litt skjeve gangen. Samtidig som økonomene er uenige om hvorvidt finanskrisen er over eller ikke, så kan man altså nå låne penger uten en eneste signatur. BankID er visstnok årsaken til dette. Det høres fint ut og veldig enkelt. Men jeg tar meg i å spørre hvor lurt og gjennomtenkt dette er?

Idag kan man jo til og med bytte bank via noen enkle tastetrykk via sofaen. Stikk derimot innom den samme banken for å ta ut penger. De blikkene man får er et syn i seg selv. Et annet eksempel er banken OneWest som nylig ble felt i retten. Å bølle med kundene sine er ikke alltid like lurt.

Prioriteringer

Kunsten å gjøre ting i rett rekkefølge og gjerne med en viss logikk er ikke alltid like lett. Ihvertfall ikke hvis du er politi eller helsevesen. Når man trodde at bunnen var nådd så blir den bare dypere. Mens det akkurat nå begås et innbrudd ett eller annet sted sted eller bankkort blir tappet, så bryr politiet seg om helt andre ting. Som å fortelle oss at vi ikke må tirre Obamas menn eller ta fra 20 åringer lappen fordi man fester for mye.

Voldtekstssaker henlegges. Men derimot om et pepperkakehus eller en hel landsby knuses, da blir det fart på sakene. En av tre har ikke tillit til politiet og ingen forstår hvorfor. Det er fint med prioriteringer gitt.

Nesten like imponerende er det når landets største sykehus setter en nyoperert pasient på bussen i bare slåbroken og med plastposer på beina. I ettertid forstår ikke sykehuset kritikken. Jeg derimot, forstår ikke hvorfor man lar et slikt sykehus få drive i det hele tatt.

Kommentar: Men i en rar og syk verden som denne, så er det mye jeg ikke forstår. Blant annet hvordan man kan miste kontrollen over aper i en by. Forøvrig så tror jeg at en kompis ikke er klar over hva slags film som venter han senere idag.

Publisert  26.11.2009, 07:00
Oppdatert 26.11.2009, 07:05

Del på Facebook Del på Twitter