Mye har skjedd, men samtidig så har det skjedd fint lite.

«Storesøster» er tilbake

Kanskje det mest vesentlige for egen del er at «storesøster» er tilbake i livet. Klammene betyr at kjødelig sett sÃ¥ er hun jo ikke det, men denne personen har nesten alltid vært en del av livet og hjulpet til. I flere Ã¥r har vi vært naboer uten Ã¥ vite om det, men nÃ¥ er et gammelt bÃ¥nd knyttet igjen. Det er rart, men ogsÃ¥ litt morsomt samtidig. Fra et kapittel i livet jeg husker godt, men ikke alltid minnes med glede.

Men det blir også fart på saker og noe som er helt sikkert, er at i 2011 skal jeg få meg et skikkelig sted å bo. Noe annet som også er klart, at nå skal endel ting tas tak og venner jeg nok ikke har vært for god støtte for, skal omsider få den hjelpen de fortjener.

Martha og Maria

Den siste tiden har også vært så givende på en måte. Jeg har nok lært mer og også om meg selv de siste 14 dagene, da særlig den siste uken, enn på ni måneder tilsammen. For eget vedkommede så forteller det sitt. De fleste av oss har vel også mye å gjøre i hverdagen. Oftest for mye også. Martha kjenner nok de fleste av oss seg igjen i.

Hun styret, ordnet og gjorde klart i huset. Og hun var indignert over søsteren, Maria som ikke hjalp til.

Men hun hadde virkelig skjønt det, for ved herrens føtter satt hun og lyttet. Gjør du det? Gjør jeg det? Bør vi ta oss tid til det. Svarene er ja: Ikke ofte nok og ja. Har du ikke tid? Så ta deg tid. Til å sette deg ned og lytte litt, komme nærmere. Det samme kan gjelde for en venn, familiemedlemmer eller noen som er ensomme.

Lite å melde om

Ellers har det ikke vært så mye spennende som har skjedd siden sist. At våre soldater synes krig er bedre enn sex, Auli sine forsøk på å by seg frem som en kylling til 49.90 uten pose og Treholt-saken er ikke noe videre å skrive om. Men pausen er som sagt over og finner alltids noe å skrive om. Men vent litt: er Pelle-pirat død? Og kan ikke jeg få en hamburger a? Å, er du ranet? Jaja, hvor blir det av burgeren min?

Har visst litt å skrive om nå allikevel. Samfunnet er fortsatt på trygg vei mot den moralske avgrunnen, vann er vått, himmelen er blå (stort sett) og mat er godt. Ikke alt har endret seg på 14 små dager altså. Heldigivs. Eller desverre. Alt ettersom hvordan man ser på det.

Publisert  28.09.2010, 17:00
Oppdatert 28.09.2010, 17:05

Del på Facebook Del på Twitter