Verdikamp

Utifra mitt ståsted så merker jeg at dette er en verdikamp. På noen måter det gode mot det onde, i form av gode mot mindre gode idealer og verdier. I et samfunn der det ikke bare er skille mellom kirke og stat, men hvor forskjellene mellom rett og galt er så flytende at mange raver rundt som forvirrede sjeler og tror de kan gjøre akkurat hva de vil. Fordi samfunnet nettopp lar dem gjøre det.

Er det «in» og i tiden eller er det bare moralen og normene vÃ¥res som er pÃ¥ ekspressfart mot sin regelrette avgrunn? Jeg har spurt meg om dette gjentatte ganger. Da legger jeg ikke bare koransaken til bunn i dette. Selvom den forteller sitt. Mest med negativt fortegn.

Jeg misliker utviklingen i nåtid. Moralen og holdningene har bare på 20 år forandret drastisk. Det er blitt så progressivt. Ingenting er hellig lenger og mennesker behandler hverandre for ofte, slik man behandler dyr. Som søppel. Bruk-kast og pell-deg-vekk.

Tradisjoner og etikk

Det jeg har lært meg til, er at man må være bevisst på seg selv og hva som virkelig èr rett og galt. Alle mennesker vet egentlig det. For dette er innebygget i oss. Men noen velger å utfordre det og ikke følge det. Man ser ikke lenger opp til idealet og handler selv. Likefullt er det mulig å vite hvor grensen går, så lenge man er tro mot seg selv og andre.

Det handler om lytte til sin egen samvittighet, tenke seg nøye om og deretter ta ansvar.

I mitt liv har tradisjoner og etikk blitt veldig viktig. Alt henger sammen og en ting følger den neste. Handlinger får konsekvenser. Mange tror nok at det ikke er så farlig å stjele, rane, høvle-over, brenne hellige bøker eller skape vanskeligheter for alle. Det er helt til du må gjøre opp for deg, det.

Kommentar: Å finne sin plass i samfunnet er ikke så enkelt, men det handler om å ta valg og praktisere de. Hvordan man vil ha det og hva en vil at morgendagen skal være for en selv og menneskene rundt seg.

Publisert  10.09.2010,  17:00
Oppdatert 11.09.2010, 02:14

Del på Facebook Del på Twitter