Denne gangen er sesongen flyttet og vi er i en tidsperiode der innbyggerne i den idylliske fjellbygden venter på snø. Masse snø.

En annerledes film

Jul i Flåklypa er definitivt en annerledes film enn klassikeren Flåklypa Grand Prix fra 1975. Enten man er en observant kinogjenger eller ei så har mye skjedd siden det  glade 1970-tallet. I Flåklypa også. Den driftige og tidvis lettere desperate avisredaktøren Frimand Pløsen søker etter snø gjør han lettere manisk, så britisk som en mediemann kan bli og til tyv for anledningen.

Men på en godmodig og litt klønete måte, slik det kan forventes i Caprinos eventyrverden. Reodor Felgen lar seg tilslutt overtale og en ny oppfinnelse settes sammen. Men denne gangen går det litt over styr og da må den trauste gjengen på Flåklypatoppen trå til igjen på selveste julaften.

Det blir full fart med morsomme kommentarer, smÃ¥ hendige ulykker og pÃ¥ to hjul i svingene. Denne gangen er det derimot Ludvig som trÃ¥r til nÃ¥r det virkelig «er fali» og det er bare morsomt Ã¥ være vitne til.

Nesten som før

Den trygge, gode og nesten litt løsslupne stemningen er der fortsatt og som en god venn sier: det er ikke noe vold, intimitet eller tull over dette. Her serveres man et godt stykke arbeide med nye animasjoner, nye stemmer og morsom vri på flere klassiske ting. Humoren er den samme og filmen blir ikke utdatert eller mislykket. Heldigvis.

Snertne replikker med litt dårlig skjult sårbarhet, morsom vitsing med mediene, en litt røffere utgave av Solan og den gamle gode Ludvig som er like saktmodig og heltemodig igjen. Man kan bare le og smile hele veien hjem fra kinosalen. Filmen klarer seg godt uten Il tempo Gigante. Det er fortsatt full fres i Flåklypa.

Filmfakta:

Tittel: Jul i Flåklypa
Regi: Rasmus A. Sivertsen
Medvirkende: Trond Brænne, Trond Høvik, Kari-Ann Grønsund og Kåre Conradi.
Utgivelsesår: 2013
Sjanger: Familiefilm
Nasjonalitet: Norge
Filmens nettsider: IMD profil

Publisert  04.12.2013, 20:00
Oppdatert 11.01.2014, 15:00

Del på Facebook Del på Twitter

Med minimale forventninger ble dette en interessant opplevelse.

Sannheten må frem

«GÃ¥ten Ragnarok» er en blanding av action, eventyr og med skrekklignende elementer i seg en film som er enkel, men samtidig avansert og til tider intens. Den ikke helt vellykkede og lettere distrè enkemannen og alenefaren Sigurd Svendsen sliter med Ã¥ holde det gÃ¥ende. Han leder et forskningsprosjekt som er iferd med Ã¥ miste all troverdighet og pengestøtte. Men et besøk og en til nÃ¥ ukjent rune forandrer hele bildet.

StorslÃ¥tt natur i Pasvikdalen, «Ingenmannsland» og sporene fra Den kalde krigens dager legger en uforløst eim over kinosalen mens inntrykkene og bildene dras inn i sjel og tanker. Her har ikke mennesker ferdet i nyere tid og det blir klart for arkeologene at tingene som de fant, som de mistet og fortiden er helt annerledes.

Vikingene var i nord, men det var også der det stoppet for dem. Når dette blir klart så forvandles eventyrlyst til ren frukt og en spennende ferd blir til kampen på liv og død.

Grådighet gir nød og død

Hvis vikingenes mÃ¥l var Ã¥ ta en russisk landsby i Ã¥r 833 med navnet «Odins øye» ble de treffende ordene: far, din grÃ¥dighet vil koste oss alle dyrt» sÃ¥ treffende og er et delvis skjult, men ogsÃ¥ klart tema i filmen. Oserberggraven hadde og har fortsatt mange hemmeligheter. SÃ¥ vikingene sin egen slutt eller hele verdens slutt? Er den aldrende kvinnen i graven Dronning Ã…sa? Samtidig er det klart at vikingene ville vi skulle vite at «mennesket vet lite» og det er helt riktig.

En lykkejeger griper sin sjanse, situasjonen blir enda mer farlig og intens. Om man i tillegg legger til en arkeolog som fraviker fra fornuft og ansvar sÃ¥ endrer bildet seg fra skattejakt til selv Ã¥ bli jakt(et) pÃ¥. For om «ho mor fekk nok so det vart Ragnarok«, hva da nÃ¥r man tukler med morsinstinktene?

Med bittesmå aner fra Fritt Vilt filmene, litt India Jones, litt Sherlock Holmes (i ny drakt). En arkeologs evne til å lese runer bringer oss til en lettere kryptologisk setting der fortid, nåtid og (muligens) fremtid møtes. Dragehoder og runer var ikke myte, men en konkret advarsel. Som ga død og nød.

La gåten ligge

Om man ikke henger seg opp i det teologiske (noe man kan gjøre og fordi filmen er sprekkfull av det) så er moralen faktisk enkel: Godt eller vondt? Og hvor mye er man villig til ofre for å avdekke en gåte og en del av historien? Historien er ikke original om man ser på handlingsmønsteret, men varm og spennende hele veien. Særlig Pål Sverre Valheim Hagen og Sofia Helin gjør knakendes gode rolletolkninger.

Familie. Nærhet. Heltemod. En mor som beskytter sitt avkom. Alle klassiske verdier som legges frem på en uanstrengt måte i en film som holder hele veien. Med det klare budskapet at fortid bør oftest være fortid.

En (nerve)pirrende historie forblir fortsatt det og gåten forblir der fortsatt. I dunkel belysning der ormemor får regjere i fred og ro. Det er nok best slik. Fakta og fiskjon i skjønn forening.

Filmfakta:

Tittel: GÃ¥ten Ragnarok
Regi: Mikkel B. Sandemose
Medvirkende: PÃ¥l Sverre Valheim Hagen, Nicolai Cleve Broch og Sofia Helin mfler.
Utgivelsesår: 2013
Sjanger: Eventyr/Action
Nasjonalitet: Norge
Filmens nettsider: IMD profil

Publisert  07.10.2013, 22:00
Oppdatert 10.10.2013, 16:00

Del på Facebook Del på Twitter

For det var litt av en reise over et krevende hav en gjeng blonde barske nordmenn bega seg ut på.

Innbitt tro

Heyerdahl hadde utviklet en revolusjonerende teori om at Polynesia hadde blitt befolket fra Sør-Amerika.
Det sto derimot stikk i strid med de allerede etablerte teoriene. Hvilket ikke akkurat bidro til særlig velvilje til økonomisk støtte. Men det ga tilslutt resultater og endeløs trasking i New Yorks gater bragte unge Heyerdahl og Herman Watzinger sammen.

For å bevise at teorien holdt mål bestemte han seg for å teste det selv ut i praksis. Noe som ble regnet som uhørt. En farefull eksepdisjon ble født til live. Seks unge menn som ikke kjente hverandre fra før av, med kun èn som kunne seile og navigere så ble balsaflåte bygd og kalt opp etter solguden Tiki.

Alt og alle kunne ofres, teorien skulle testes uansett. Thor Heyerdahl sitt klare budskap var: Tro, så blir det slik. Befriende og rett i hjertet. Her skulle han ha rett, han var sjefen og det meste dreide seg om han selv. Egosentrisk, men samtidig nødvendig i en helt ekstremsetting der 8000 kilometer skulle tilbakelegges.

Virkelighet

Mye er jo blitt sagt om denne filmen, men det er noe media i seg selv for stå for. Med sine ulikheter såvel som likheter er dette noe som har skjedd. Det èr virkelighet. Norge, Peru, USA og Polynesia, ja med halve kloden som sin åpne scene ble denne personlige historien et viktig dokument for all ettertid. Nærkontakt med hai, farlige episoder, tvil og fortvilelse.

Med sine effekter og storslagenhet setter denne filmen virkelig følelser i sving hos en. Kon-Tiki er noe som sitter i de aller fleste sin ryggmarg på en eller flere måter. Effektene blir bare en bonus oppe i det hele.
Turen forandret menneskene som var med på den for all fremtid. Det umulige var mulig.

Filmfakta:

Tittel: Kon-Tiki
Regi: Joachim Rønning og Espen Sandberg
Medvirkende: Pål Sverre Valheim Hagen, Anders Baasmo Christiansen og Gustaf Skarsgård mfler
Utgivelsesår: 2012
Sjanger: Drama
Nasjonalitet: Norge
Filmens nettsider: Kon-Tiki

Publisert  13.09.2012, 21:00
Oppdatert 18.09.2012, 12:00

Del på Facebook Del på Twitter