En skal taale så mæget.

Ydmykhet

Hvem du spør har mye å si. Fordi, spør du 100 personer får du minst like svar. Og de er like ulike som de 100 personene også er ulike som personer. Selvfølgelig skal man være ydmyk og det stilles nok store forventninger til meg på grunn av min livsvei og valg at man skal og må tåle mer enn andre. Men de skulle bare visst hvor vanskelig det kan være.

For er det noe vi mennesker er sÃ¥ flinke til, sÃ¥ er det Ã¥ tøye grensene og iblant gÃ¥ altfor langt ovenfor andre mennesker. Det kan være familien, vennene, den sjefete naboen som «bare ville hjelpe til», legen eller selv din egen kjæreste for eksempel. Ydmykhet er en dyd og iblant kan den kreve stor offer av deg.

Men når er det nok?

Jeg tror mange lurer på dette. Det finnes ingen god fasit som kan gjelde for alle mennesker. Selv må jeg si at når andre forsøker å ta over livet ditt og styre deg, så blir det nok. Når noen blir så personlige med deg at de for eksempel vil vite saldoen din i nettbanken, se tekstmeldingene dine eller vite hvor du er akkurat der og da, så er det på tide å si stopp.

Det finnes de som vil si at min svakhet er pr idag at jeg ikke er ydmyk nok og det kan nok stemme. Fordi jeg vil ikke herjes med eller bølles med andre. Hengivenhet og trofasthet er en ting, en særdeles viktig en, men er ikke ennå klar til å la meg styre helt og fullt. Tiden vil vise, hvor og om når jeg lar det skje.

Kommentar: Men inntil da så får hverken naboen, legen, vennene, familien eller andre valse over meg som de vil. Fordi jeg er meg og det er kun jeg som er meg. Ikke du eller noen annen. Inntil videre: godta det.

Publisert  30.01.2011, 21:00
Oppdatert 02.02.2011, 21:55

Del på Facebook Del på Twitter

Bla opp på side 10, der finner du salmen: Livets vers 1.

Tøyen-dramaet er iferd med å bli en skikkelig het potet i inn som utland. Til og med Tyrkia har blandet seg inn og mener hele saken er uverdig. I nettdebatter går diskusjonen livlig for seg og ganske mange mener de ansvarlige på AMK burde vært arbeidsløse nå. Det er en vanskelig sak og ikke minst en veldig vond sak. For de etterlatte, men også for alle med litt omtanke og medmenneskelighet.

I en slik sak er det mange vurderinger og hensyn som må tas. Det finnes like mange versjoner av hva som skjedde og hvordan ting ble løst. Det eneste som er sikkert er at en kvinne er død, en familie er i stor sorg og mange har mye å lære av hele sakesforløpet. Underveis og i ettertid.

Personlig frihet, hva definerer du egentlig som det? Er det din rett til å si, mene og skrive hva du vil? Stemme hva du vil ved stortings eller kommunevalgene? Å sove lenge i helgene? Eller handler det om å sprade helt naken rundt i tide og utide? Den britiske nakenvandreren Stephen Gough (50) drar muligens begrepet noe langt. Den tidligere marinesoldaten er ikke kjent for å være lydig og har sittet lenge i fengsel.

Politiet har sett seg såpass lei av de har gitt mannen beskjed om at han kan komme til å sitte resten av livet i fengsel, om han ikke skjerper seg. Når du viser retten forakt gjentatte ganger, blir tatt for offentlig blotting og sjenerer andre: så handler det ikke lenger om personlig frihet. Da er du derimot ganske klar for psykologen.

Nytt og gammelt. Igår satt jeg og tenkte på at det ikke var så mange år siden minnebrikker, mobiltelefoner, USB, DVD eller speilreflekskameraer var ny teknologi. CD-platene som alltid har vært tilgjengelig i nyere tid er i ferd med å gå sin død i møte. Om man skal tro på platebransjen som nå har gitt dette en levetid på fem år. Vedder jeg imot eller ser dette annerledes?

Det er vanskelig å si noe på, hverken for eller imot. I Sverige slipper man fortsatt ut nye filmer fortsatt på VHS. En teknologi som burde vært kassert forlengst. Men jeg ser for meg at Blu-Ray blir ledende på markedet og selv DVD blir skjøvet i bakgrunnen. Så deprimert av eller ei, jeg kjøper meg Avatar på Blu-Ray denne våren.

Forøvrig så har jeg et nytt prosjekt på gang nå. Det vil si, formatet er gammelt. Bare i en litt nyere innpakning. Bildegalleriet mitt blir om kort tid erstattet av en fotoblogg eller fotoweb om du vil. Endel ting må testes ut og forskes på før det er mulig å gå videre med dette. Men det vil ihvertfall bli på en egen WordPress plattform. Går alt som ønsket og etter planen, så vil du kunne se dette med egne øyne snart.

På en dag hvor gode ting har skjedd. Mens en av mine definitivt største endringer for 2010 og fremtiden er under drøfting og vurdering, så fikk jeg idag vite at veien mot det som kan bli mitt store høydepunkt i livet skal begynne. Om 14 dagers tid. Jeg har lovet meg selv dyrt og hellig et bedre liv. Nå kan dette bli realisert.

Buss mot farlig luft. Dette måtte altså noe dramatisk til før man skulle begynne å innse at vår fossile hverdag kanskje ikke er så bra allikevel. Kull og olje gir fyring, varme og fine gullmynter i statens smellfeite sparegris. Men det er kjipt å ikke få puste. Eller hva? Dèt er til å bli litt deppa av. Islendingene får meg også til å lure litt idag. Gammelt hat og bitterhet kan sanses.

I vredens eller fredens navn så må vi bidra og hjelpe til. Enten det er på sagaøya eller Haiti hvor mange har mistet absoulutt alt etter et kraftig jordskjelv. Det handler om å stille opp, dra lasset sammen og ta ansvaret. Selvom takken og folkeskikken kan sitte langt inne. For vi er alle mennesker som er verdt noe.

Skrevet for Onsdag 13. januar 2010.

Publisert  13.01.2010, 20:00
Oppdatert 13.01.2010, 20:10

Del på Facebook  Del på Twitter