Ikke alle har tilgang på 100 millioner og et rettsapparat uten sidestykke.

Hvem snakker så de syke, eldres og svakes sak i samfunnet da? Svært få desverre. Det er ikke noen tvil om at noe av det verste som har skjedd i landets historie er oppe for en dag idag. Kritikkverdig er dog medias overfokus på massedrapsmannen og detaljegalskapen som jeg velger å kalle det. Fordi det grenser mot det sykelig og minner mer om en slags tvungen heltedyrkelse.

Hva med ofrene, de skadde selv og alle som er blitt berørt av ettermælet? Riktignok skriver mediene om disse også, men de selger ikke like godt med aviser og nedprioriteres. Trenger man også å skrive detaljert og bruke bilder av en svært farlig person hver dag?

Den ensidige fokusen er desverre også som med den skjeve sosiale fordelingen i Norge. Noen er søkkrike, andre blir bare fattigere. Mange som har krav på hjelp idag blir ikke hørt og avvist. Dels fordi man setter inn alt på en rettssak som ikke burde kostet så mye, dels fordi man skal vise seg for hele verden og favoriserer noen mennesker og menneskegrupper.

Rom for alle, plass for alle og likhet betyr ikke Ã¥ sette grupper opp mot hverandre, avspise eldre og kronisk syke med smuler. Disse har ingen som kan gi dem spalteplass, rettssaker eller som streiker for deres rettigheter. «SÃ¥nn er det bare».

Media burde gi mer plass til de som trenger hjelp og ifølge loven har krav på det. Greit, de selger ikke like mye aviser som en som nesten har tatt 100 menneskeliv. Men det handler om å ha et ansvar og ta et ansvar. Formidleransvaret media ser ut til å ha glemt.

Publisert  16.04.2012, 17:00
Oppdatert 17.04.2012, 11:00

Del på Facebook Del på Twitter