Dette blir ikke hyggelig, men nødvendig lesning.

De er tjukke i huet og late smeller det fra Linnéa Nodelijk (20) nÃ¥r Dagbladet blir spurt om norsk ungdoms holdninger til arbeide. Noe tabloid, veldig dømmende og leit Ã¥ lese. Riktignok har jeg lurt til tider om vi har det for godt i Norge, men Ã¥ si at man ikke liker et helt folk basert pÃ¥ visse gitte erfaringer, blir Ã¥ latterliggjøre et helt folk og en jobb. Siden hun i artikkelen kaller jobben for en «skitjobb».

Skittkasting hører ingen plass hjemme. Det er spøkelser av gammelt bitterhet og blodshat som forlengst burde vært glemt og ordnet opp i på en sivilisert måte. Idag virker det som dette holdes ved hevd nærmest som en slags ufrivillig og smått ekkel, vulgær arv.

Når er mobbing greit? Jeg har et enkelt svar på dette: aldri. Mobbing er aldri greit og er kanskje vårt største samfunnsproblem. VG har satt igang med en anti-mobbekampanje de kaller for Bry Deg og allerede har 50.000 mennesker tatt klar og tydelig avstand til mobbing. Mange har også avlagt et mobbeløfte, noe som er gledelig. Tine Mari (24) sin sak og hilsen til mobberne igår var sterk lesning.

Mobbingen forekommer hver eneste dag. Overalt i hele vår vidspredte verden. Det begynner gjerne med litt erting, knuffing og utvikler seg til noe langt mer alvorlig. Jeg vet, etter ni år med mobbing mer eller mindre daglig på barne og ungdomsskole.

Den er som kreft, snikende, lumsk og livsfarlig. Ja, den krever akkurat kreften liv, fordi den sprer seg og i lik styrke tiltar den bare også. Latent ligger den i oss alle, akkurat som kreften og bør bekjempes på samme vis. Medisinen? At du og jeg tar ansvar, bryr oss og sier ifra når noen blir mobbet.

Penger og kontraktslengder, men ikke lidenskap. Fotballen har såvisst forandret seg og ihvertfall i de store ligaene som man finner i England, Italia og Spania. Den feiende fine fotballen og de gode opplevelsene har blitt byttet med skandaler, bortskjemte spillere som gir blaffen og alt annet enn fotballen selv. Fokuset?
Det er borte, trolig for godt. Fotballen har mistet sin sjel.

Fernando Torres fortviler etter en mislykket debut i Chelsea mot sin gamle arbeidsgiver. Foto: Glyn Kirk/AFP

Nylig stengte overgangsvinduet i England blant annet og klubbene brukte svimlende 1,2 milliarder kroner på overganger. I et land der man sliter med en svært vanskelig økonomi og hvor folk virkelig sliter. Selv på høyt regjeringshold reageres det nå.

Forståelig nok. Ikke har jeg HD-TV og ikke gidder jeg lenger bruke svimlende summer på en idrett som har tapt seg. Ingen spiller er verdt 500 millioner kroner og ingen er større enn sin klubb og historien. Jeg har gitt opp fotballen, den er for gjennomsyret av ting jeg tar totalt avstand fra. Nok er nok for meg.

Skrevet for Tirsdag 08. Februar 2011

Publisert  08.02.2011, 21:00
Oppdatert 08.02.2011, 22:15

Del på Facebook Del på Twitter