<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?><rss version="2.0"
	xmlns:content="http://purl.org/rss/1.0/modules/content/"
	xmlns:wfw="http://wellformedweb.org/CommentAPI/"
	xmlns:dc="http://purl.org/dc/elements/1.1/"
	xmlns:atom="http://www.w3.org/2005/Atom"
	xmlns:sy="http://purl.org/rss/1.0/modules/syndication/"
	xmlns:slash="http://purl.org/rss/1.0/modules/slash/"
	>

<channel>
	<title>Tommy`s Tanker &#187; Slaveri</title>
	<atom:link href="http://web.tommystanker.org/?feed=rss2&#038;tag=slaveri" rel="self" type="application/rss+xml" />
	<link>http://web.tommystanker.org</link>
	<description>Verden slik jeg ser den</description>
	<lastBuildDate>Wed, 03 Aug 2016 15:06:35 +0000</lastBuildDate>
	<language>nb-NO</language>
	<sy:updatePeriod>hourly</sy:updatePeriod>
	<sy:updateFrequency>1</sy:updateFrequency>
	<generator>https://wordpress.org/?v=4.2.38</generator>
	<item>
		<title>StorslÃ¥tt og grusomt</title>
		<link>http://web.tommystanker.org/?p=82668</link>
		<comments>http://web.tommystanker.org/?p=82668#comments</comments>
		<pubDate>Thu, 06 Feb 2014 21:00:18 +0000</pubDate>
		<dc:creator><![CDATA[TT]]></dc:creator>
				<category><![CDATA[Kultur]]></category>
		<category><![CDATA[12 years a slave]]></category>
		<category><![CDATA[Film]]></category>
		<category><![CDATA[Filmanmeldelse]]></category>
		<category><![CDATA[Slaveri]]></category>
		<category><![CDATA[Slaveriet i USA]]></category>
		<category><![CDATA[Slavetiden i USA]]></category>
		<category><![CDATA[Underholdning]]></category>
		<category><![CDATA[Urettferdight og grusomhet]]></category>
		<category><![CDATA[USAs skamplett]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://web.tommystanker.org/?p=82668</guid>
		<description><![CDATA[12 Years a slave er en rystende og usminket film. Rett pÃ¥ sak uten filter eller noe om og men. Den sitter i deg under filmen og er i deg nÃ¥r du forlater kinosalen. Temaet er fortsatt Ã¸mtÃ¥elig og kontroversielt, noe filmens ressigÃ¸r har fÃ¥tt merke. Et historisk drama med en grusomhet det er vanskelig [&#8230;]]]></description>
				<content:encoded><![CDATA[<p><img class="alignright" title="12 Years A Slave fÃ¥r terningkast fem. Foto: TT." alt="" src="http://web.tommystanker.org/wp-content/uploads/2014/01/dice5.png" width="80" height="86" />12 Years a slave er en rystende og usminket film. Rett pÃ¥ sak uten filter eller noe om og men. Den sitter i deg under filmen og <a href="http://www.side3.no/3748782.html" target="_blank">er i deg</a> nÃ¥r du forlater kinosalen. Temaet er fortsatt Ã¸mtÃ¥elig og kontroversielt, noe filmens ressigÃ¸r har <a href="http://www.dagbladet.no/2014/01/09/kultur/filter/armond_white/12_years_a_slave/steve_mcqueen/31192290/" target="_blank">fÃ¥tt merke</a>.<br />
<span id="more-82668"></span></p>
<p>Et historisk <a href="http://www.filmweb.no/film/article1080247.ece" target="_blank">drama</a> med en grusomhet det er vanskelig for mennesker Ã¥ forstÃ¥ 149 Ã¥r senere.</p>
<p><strong>Sant og virkelighetsnÃ¦rt</strong></p>
<p>Historien i &laquo;<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/12_Years_a_Slave_%28film%29" target="_blank">12 Years A Slave</a>&raquo; er basert pÃ¥ en sann historie om Solomon Northrup. En fri, farget mann fra New York som blir skjenket, kidnappet og offer for <a href="https://no.wikipedia.org/wiki/Slaveri_i_USA" target="_blank">slaveriet</a> i de amerikanske sÃ¸rstatene. Den desperate kampen for Ã¥ komme tilbake til livet og familien fÃ¥r vi vÃ¦re vitne til og fÃ¸le pÃ¥ kroppen. Takknemlighet, oppreisning og en historie som mÃ¥ fortelles. For kommende generasjoner. Slik at dette ikke skjer igjen.</p>
<p><img class="alignleft" title="Med fagre lÃ¸fter skjenket de Solomon Northrup og ga ham til slaveriet. Foto: Filmweb." alt="" src="http://web.tommystanker.org/wp-content/uploads/2014/02/12-years-a-slave-02.jpg" width="580" height="400" /></p>
<p><a href="http://www.youtube.com/watch?v=5cOMme9Oyys" target="_blank">Lidelse</a>, ondskap, kynisme og et menneskesyn som kan ryste troen pÃ¥ menneskeheten er sÃ¥ sterkt tilstede. Men det er ogsÃ¥ Ã¸yeblikk med uventet godhet, snev av rettferdighet og hÃ¥p. I <a href="http://www.dagbladet.no/2014/01/28/kultur/film/filmanmeldelser/31525362/" target="_blank">skyggen</a> av piskeslagene og kampen for Ã¥ holde det gÃ¥ende. BÃ¥de metalt og fysisk.</p>
<p><strong>HÃ¥pet</strong></p>
<p>I sitt tolvte Ã¥r som slave forandres alt. MÃ¸tet med en kanadisk <a href="http://www.youtube.com/watch?v=FrBZnBJfOG8" target="_blank">slavemotstander</a> skulle komme til Ã¥ forandre tilvÃ¦relsen hans helt. Uopprettelig skade var et faktum, men han ga aldri opp og &laquo;Platt&raquo; viste oss at det var mulig Ã¥ komme seg ut av ondskapen og den grusomme utnyttelsen av fattige mennesker som var pÃ¥ leting etter et godt og trygt liv. Mens mange ga opp eller mistet livet, beholdt han pÃ¥gangsmotet.</p>
<p>For skildringen av det grusomme hverdagslivet, hvordan plantasjeeierne gikk frem og ikke minst de menneskelige skildringene.</p>
<p>Chiwetel Ejiofor bruker kroppssprÃ¥ket, kroppsholdninger og <a href="http://www.filmweb.no/incoming/article1127055.ece/binary/q/12%20Years%20a%20Slave" target="_blank">blikk</a>. Vi fÃ¥r mÃ¸te Benedict Cumberbatchs som en godt oppegÃ¥ende plantasjeeier og hans motstykke <a href="http://www.filmweb.no/incoming/article1127061.ece/binary/q/Michael%20Fassbender%20i%2012%20Years%20a%20Slave" target="_blank">Epp</a> (Michael Fassbender) som en langt mer hensynslÃ¸s, rÃ¥ og brutal personlighet som nyter Ã¥ piske og forgripe seg pÃ¥ sine slaver.</p>
<p><strong>StorslÃ¥tt og enkelt</strong></p>
<p>Ikke bare er filmen storslÃ¥tt, men ogsÃ¥ enkel pÃ¥ sitt vis og konfronterende. Steve Mc Queen har filmatisert en skildring av en tid som fortsatt den dag idag plager amerikanerne langt inn i folkesjelen. Flere av scenene i filmen er direkte grusomme og man blir <a href="http://www.vg.no/film/film.php?id=13423" target="_blank">nummen</a> i hele kroppen av Ã¥ se pÃ¥ dette. Skuespillet skinner og det pÃ¥ en naturlig mÃ¥te.</p>
<p>Hvordan var det mulig? Hvordan kunne det skje? Hvordan kunne amerikanerne godta dette? Hvordan kan mennesker behandle hverandre slik? Alle disse spÃ¸rsmÃ¥lene sitter utenpÃ¥ leppene som smÃ¥ hudfolder og presser frem svar. Svar jeg tror den jevne amerikaner fortsatt kvier seg for Ã¥ besvare. I 2014.</p>
<p>En effektivt kratfull og gripende film som tvinger frem de vanskelige spÃ¸rsmÃ¥lene pÃ¥ svar vi kanskje aldri fullt og helt vil fÃ¥.</p>
<p><strong>Filmfakta</strong>:</p>
<p>Tittel: <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/12_Years_a_Slave_%28film%29" target="_blank">12 Years A Slave</a><br />
Regi: <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Steve_McQueen_(director)" target="_blank">Steve Mc Queen</a><br />
Medvirkende: <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Chiwetel_Ejiofor" target="_blank">Chiwetel Ejiofor</a>, <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Michael_Fassbender" target="_blank">Michael Fassbender</a>, <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Lupita_Nyong%27o" target="_blank">Lupita Nyong&#8217;o</a>, <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Sarah_Paulson" target="_blank">Sarah Paulson</a><br />
Medvirkende: <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Benedict_Cumberbatch" target="_blank">Benedict Cumberbatch</a> og <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Alfre_Woodard" target="_blank">Alfre Woodard</a><br />
UtgivelsesÃ¥r: <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/2013" target="_blank">2013</a><br />
Sjanger: <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Drama_film" target="_blank">Historisk drama</a><br />
Nasjonalitet: <a href="http://www.direct.gov.uk/" target="_blank">England</a> og <a href="http://www.usa.gov/" target="_blank">USA</a><br />
Filmens nettsider: <a href="http://www.12yearsaslave.com/" target="_blank">12 Years A Slave</a></p>
<p>PublisertÂ  07.02.2014, 22:00<br />
Oppdatert 13.02.2014, 01:00</p>
<div><img alt="" src="images/facebook.png" width="11" height="11" /> <a href="http://www.facebook.com/share.php?u=http://web.tommystanker.org/?p=82668" target="_blank">Del pÃ¥ Facebook</a> <img alt="" src="images/twitter.gif" width="11" height="11" /> <a href="http://twitter.com/home/?status=StorslÃ¥tt og grusomt. http://web.tommystanker.org/?p=82668" target="_blank">Del pÃ¥ Twitter</a></div>
]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://web.tommystanker.org/?feed=rss2&#038;p=82668</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title>Sjokolade med bismak</title>
		<link>http://web.tommystanker.org/?p=47792</link>
		<comments>http://web.tommystanker.org/?p=47792#comments</comments>
		<pubDate>Wed, 17 Mar 2010 04:13:54 +0000</pubDate>
		<dc:creator><![CDATA[TT]]></dc:creator>
				<category><![CDATA[Meninger]]></category>
		<category><![CDATA[Anstendighet]]></category>
		<category><![CDATA[Barnearbeid]]></category>
		<category><![CDATA[Etikk og moral]]></category>
		<category><![CDATA[Kakao]]></category>
		<category><![CDATA[Moro]]></category>
		<category><![CDATA[Samfunn]]></category>
		<category><![CDATA[Sjokolade]]></category>
		<category><![CDATA[Sjokoladens mÃ¸rke bakside]]></category>
		<category><![CDATA[Slavehandel]]></category>
		<category><![CDATA[Slaveri]]></category>
		<category><![CDATA[Tommy`s Tanker]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://web.tommystanker.org/?p=47792</guid>
		<description><![CDATA[Mange synes det er godt med en sjokolade i ny og ne. Men sÃ¥ lite vet man om hvordan den lages og hva slags arbeidsforhold de som plukker rÃ¥varene har. Kanskje du burde lese litt videre og fÃ¥ deg et stygt sjokk eller to. Alt har sin pris og sure smak, altsÃ¥ bismak. Uverdige forhold [&#8230;]]]></description>
				<content:encoded><![CDATA[<p><img class="alignright size-full wp-image-47821" title="Er denne verdt absoulutt alt? Foto: Colourbox." src="http://web.tommystanker.org/wp-content/uploads/2010/03/Sjokolade1.jpg" alt="Er denne verdt absoulutt alt? Foto: Colourbox." width="80" height="86" />Mange synes det er godt med en <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Sjokolade" target="_blank">sjokolade</a> i ny og ne. Men sÃ¥ lite vet man om hvordan den lages og hva slags <a href="http://www.swedwatch.org/swedwatch/arkiv/arkiv_2009/uppf_ljning_chokladf_retagen_har_fortfarande_ingen_kontroll_p_arbetsvillkoren" target="_blank">arbeidsforhold</a> de som plukker rÃ¥varene har. Kanskje du burde lese litt videre og fÃ¥ deg et stygt sjokk eller to.<br />
<span id="more-47792"></span></p>
<p>Alt har sin pris og sure smak, altsÃ¥ <a href="http://www.dagbladet.no/2009/04/09/nyheter/utenriks/barnearbeid/sjokolade/5690336/" target="_blank">bismak</a>.</p>
<p><strong>Uverdige forhold</strong></p>
<p><img class="alignleft size-full wp-image-47826" title="Den blodige kakaoen. Foto: Colourbox." src="http://web.tommystanker.org/wp-content/uploads/2010/03/Kakao.jpg" alt="Den blodige kakaoen. Foto: Colourbox." width="70" height="75" />For <a href="http://www.dagbladet.no/2010/03/16/nyheter/barnearbeid/kakao/elfenbenskysten/utenriks/10882312/" target="_blank">smÃ¥barna</a> i Elfenbenskysten er ikke livet pÃ¥ kakaomarkene noen spÃ¸k overhodet. Leverer de ikke, sÃ¥ er de garantert juling. Familiene deres sender de fra naboland som Burkina Faso, Niger eller Mali for at de skal tjene penger. Ã…pne sÃ¥r pÃ¥ hender, armer og bein tyder pÃ¥ at det vanker langt mer straff enn belÃ¸nnelse. <a href="http://www.dr.dk/Salg/DRsales/Programmes/Documentary/Society_and_Social/Society_and_Social_A-L/20090309154148.htm" target="_blank">Barnearbeidere</a> med andre ord.</p>
<p>FN anslÃ¥r at det nÃ¥ <a href="http://www.state.gov/g/drl/rls/hrrpt/2003/27723.htm" target="_blank">oppholder</a> seg 10.000 barn ulovligÂ i den lutfattige vest-afrikanske staten som arbeider pÃ¥ kakaoplantasjer. Her snakker vi om barn helt nede i <a href="http://www.dr.dk/Nyheder/Indland/2010/03/15/121757.htm" target="_blank">Ã¥tteÃ¥rsalderen</a> som tjener lite eller ingenting. Slaveriet er sÃ¥visst ikke over i 2010. EkstraBladet har avdekket rystende episoder og forteller om uverdige forhold.</p>
<p><strong>For din velvÃ¦re</strong></p>
<p>For 1600 kroner pr slave kunne en reporter som gikk undercover fra den danske avisen, skaffe seg slaver til Ã¥ jobbe pÃ¥ de ulike kakaplantasjene. Neste gang du koser deg med litt sjokolade, sÃ¥ husk bare pÃ¥ at 42 % av verdens totale produksjon av det sÃ¥ ettertraktede <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Kakao" target="_blank">rÃ¥stoffet</a> kommer fra Elfenbenskysten. De som plukker dette behandles <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3566783.ece" target="_blank">som dyr</a> ogÂ har ingen verdighet. De sliter seg fordervet for din velvÃ¦re. Hvordan fÃ¸les det?</p>
<p>Sjokoladetyper som Mars, Toblerone, Marabou, KitKat, Snickers, Mars, Daim og Lion innholder sannsynelig kakao fra Elfenbenskysten. Kraft Foods som allerede er godt kjent med saken, unnskylder seg med at de ikke kan vÃ¦re tilstede hele tiden. Men de kan ta ansvar og sÃ¸rge for at <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Cocoa_Protocol" target="_blank">gjeldende avtaler</a> blir overholdt.</p>
<p><strong>Kommentar</strong>: Min reaksjon er at lysten pÃ¥ <a href="http://www.nettavisen.no/imagecache/parameter/?action=resize&amp;width=300&amp;height=-1&amp;url=http://pub.tv2.no/multimedia/na/archive/00697/Sjokoladebiter__s_6977713x4.jpg" target="_blank">sjokolade</a> nÃ¥ som fremover er lik null. Barnearbeide, slaveri, vold og grov utbytting Ã¸dela effektivt den lysten. Kanskje for godt ogsÃ¥.</p>
<p>PublisertÂ  17.03.2010, 06:00<br />
Oppdatert 17.03.2010, 06:15</p>
<div><img src="images/facebook.png" alt="" width="11" height="11" /> <a href="http://www.facebook.com/share.php?u=http://web.tommystanker.org/?p=47792" target="_blank">Del pÃ¥ Facebook</a> <img src="images/twitter.gif" alt="" width="11" height="11" /> <a href="http://twitter.com/home/?status=Sjokolade med bismak. http://web.tommystanker.org/?p=47792" target="_blank">Del pÃ¥ Twitter</a></div>
]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://web.tommystanker.org/?feed=rss2&#038;p=47792</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
		</item>
	</channel>
</rss>
