Stemple inn. Stemple ut.

Jeg husker det sÃ¥ godt. I 1988 lyste VG-overskriften mot meg: «Den siste som forlater landet, skru av lyset og steng krana». Da hadde det regnet jevnt i ukesvis. Den gangen var jeg en kvisete langhÃ¥ret slask som fløy med avisen om ettermiddagen og nettene, mens dagene gikk til søvn, mat og latskap. Mange Ã¥r senere er det litt Déjà vu, pÃ¥ en mÃ¥te.

Det regner like mye og sommeren er blitt avlyst. I media. 23 Ã¥r senere. Mens jeg tenker og treffende nok sÃ¥ durer «The Morning After» med det akk sÃ¥ undervurderte bandet Apes, Pigs & Spacemen i mine ører. Tenke seg at pappas nye kone skulle fÃ¥ sÃ¥ rett, i 1985.

Oslo som gangsterby. Hm, jassÃ¥? Vel, det var ikke hennes ord, for de var: » i fremtiden vil Oslo bli like farlig og kriminell som New York City«. Jeg tenkte selvfølgelig mitt som guttunge, idag vet jeg at hun faktisk er iferd med Ã¥ fÃ¥ rett. Skremmende nok. Mannen bestilte pirattaxi og det var ogsÃ¥ det siste han gjorde. Noen skjøt han. IgÃ¥r.

Byen er blitt veldig farlig, den har vært farlig lenge. Nå er den kanskje livsfarlig blitt. Jeg tenker over det, over egen utilstrekkelighet, moral, holdninger og tankesett. Både byen som sjelen og personen har mye å ta tak i. Alle har vi vår pose med dritt. Desverre.

Og husk at sorg kan være mer enn bare sorg, også sjelen kan sørge. Den kan til og med bli sliten eller ha behov for ferie.

Jeg savner: sol, en hovedstad i trygghet og kurven oppover. Alle tre hadde virkelig vært kjærkomne. Hver for seg eller sammen. Før det er for sent.

Publisert  19.06.2011, 16:00
Oppdatert 19.06.2011, 17:05

Del på Facebook Del på Twitter