Kontrollbehov

Regjering som skattemyndigheter har forsvart ordningen med offentlige skattelister og brukt argumentet om overordnet kontroll. Etter en felleskapsmodell der alle vet litt om alle og hvor staten selv har det siste ordet. Men i en tid der kortsvindel, grovere innbrudd enn noensinne og økonomisk kriminalitet vokser som kreften i en syk kropp, så forstår ikke politikerne hva det er de oppmuntrer til.

Kontrollbehovet er blitt så stort at man gjør de kriminelle en bjørnetjeneste. Politiets storaksjon i Moss er et klasseeksempel. Men hverken skattevesen eller regjering vil gå ut og ta selvkritikk her. Når krukken er med på å friste til udåder, så har samfunnet et stort problem.

Uansvarligheten

Noen ganger er det sÃ¥ fristende Ã¥ sammenligne regjeringen med en kvisete tenÃ¥ringsrebell. Først skaper man seg et skikkelig problem, før man stikker av og gjemmer seg bak andre. Den uansvarligheten rÃ¥der som en tykk fløyelstÃ¥ke i regjeringskvartalet sÃ¥vel som pÃ¥ Tøyen i hovedstaden. «ForstÃ¥r ikke. «Vi kan ikke se problemet».

Kanskje de burde skaffe seg et par «briller» og begynne Ã¥ lytte til politiets rÃ¥d? Trenden er helt klar. I et Ã¥r der flere nordmenn enn noengang før har hatt innbrudd, fÃ¥tt bankkortene sine tømt eller blitt ranet, sÃ¥ har dette en sammenheng. Vi er blitt søkbare og sÃ¥rbare mÃ¥lskiver for kriminelle. Ved hjelp av den norske stat.

Kommentar: Det eneste riktige er å få fjernet skattelistene snarest fra det offentlige vindu. Disse bør være søkbare for stat, kommune, regjering og på fylkesplan. Jeg vil også ha et godt svar på hvorfor regjeringen ikke gjør noe nå? Er de selv med på falsknerspillet? Hvorfor oppmuntrer de kriminelle?

Publisert  28.12.2009, 04:15
Oppdatert 28.12.2009, 04:20

Del på Facebook  Del på Twitter

Regien er det Skatteetaten som står for. Målgruppen er naturligvis samfunnets sykelige informasjonstrang.

Søk og åpen galskap

Det gikk ikke mange timene før avisene mesket seg over at stoff om årets skattesøk. Søk i vei og ta del i galskapen. Aftenposten fikk plutselig en ny vår og den gamle åreforkalkede hunden var plutselig blitt til en leken valp igjen. Ni saker på forsiden. Wow. Kikking er moro eller hva? Store som små og selv falmende storheter blir litt lettere ville i knikkersen da.

Ok, jeg skal innrømme en sak: jeg er for barmhjertige avlivelser og det er på tide at man avliver den gamle hunden nå. Galskapen er totalt. Er det ikke bare å innse at deres tid som mediehus og avis er over?
Evig eies kun det tapte, beklagelig nok. Wraff! Kaboom og adjø. Hvil i fred.

Tilgjengelighet vs personvern

Du vil se, jeg vil se og alle vil se. Det er slik samfunnet vårt er blitt idag. Informasjonssamfunnet  som krever sitt. Søkbart, sårbart og alltid tilstede. Bare et enkelt tastetrykk unna på mobilen, Facebook, Twitter, iam.no og nå naturligvis i de mange av landets nettaviser. Snoking i praksis kalles det. At det byr kriminelle opp til dans er vel ikke så farlig.

Personvernet er en vits. Nesten på leirbålskrønenivå. Noen ler godt ennå. Men neppe de 3500 stakkarene som valgte Joker på en så absoulutt feil dag eller de mange som har hatt gjester på besøk. Pussig nok uten at man var blitt invitert på forhånd. Noen vet alltid alt om deg, fordi andre gir dem lov til det.

Kommentar: Valget har vært og kanskje ble vi lurt igjen. Det kan jo hende at noe skjer, når de så mange middagene, talene og dansegallaene er over. Men jeg ville ikke veddet penger på det. Datalagringsdirektiv og ubehagelige fakta er ikke ord våre folkevalgte menn og kvinner liker noe særlig.

Publisert  21.10.2009, 17:00
Oppdatert 22.10.2009, 21:00

Del på Facebook Del på Twitter