Ett felles selskap for å løse problemene er en dårlig idè.

DÃ¥rlig struktur

Ruter og NSB har det til felles at de begge er statlige selskap med dårlig lederskap og altfor hyppige driftsproblemer. Begge er også i den situasjonen at de opererer på skinnestruktur som må skiftes ut så snart som råd er. Det gjør at ingen av disse selskapene er egnet til å være noen toltalleverandør eller ved noe tilfelle bør være det.

Riktignok er det mye bra på gang i Ruter. Gamle stasjoner har blitt til nye og mye sliten skinnegang har blitt skiftet ut. Dette er selvfølgelig svært gledelig og viktig. Strukturen er avgjørende. Både styringsmessig og rent driftsmessig.

Noe er politisk betinget, andre ting går på rene prioriteringer. Som for eksempel helt håpløse billettsystemer. Jeg mener allikevel at selskapene ikke er flinke nok til å drive eller tydeliggjøre hvor avhengige de er av å få midler til skinnegang eller signalanlegg.

Ulikheter

En annen ting som Jøran Kallmyr bør huske på, er at kjernen i problemet ikke handler om selve avviklingen av trafikken totalt. Men at den allerede nevnte skinnegangen og signalanlegg er utslitte. Dessuten har vi ikke crossrail system som i for eksempel London. Ruter hadde ikke kunnet gjort noe med dette, hverken til eller fra. Selvom de tok over trafikken og driften av jernbanenettet på Østlandet.

Etterspørselen etter kollektivtrafikk og særlig t-bane eller tog øker og vil øke i årene som kommer. Da er det ytterst viktig at disse selskapene virker, men på hvert sitt nett. Det må Oslos og landets politikere begynne å forstå og innse. Øremerkede midler må bevilges til dette over tid. Koordinert tid.

Åpne nye dører

Det er nye tider nå. På alle måter. Jeg har påpekt dette i mange debatter og skal si det akkurat som det èr. Staten må åpne for nye eierskaper på t-bane som tognettet. Dette betyr konkret at selskap som kan, vil og vet hvordan å drive kollektivtransport får komme med et anbud. La det beste og mest seriøse budet vinne. Hvorfor?

Fordi dette vil gi konkurranse og få slutt på monopoler som ikke lenger gavner folk flest. Det betyr at private interesser kan spytte inn sårt tiltrengte midler til skinnegang, infrastruktur og splitter nye signalanlegg.

Klart, dette betyr at nye avtaler, kontrakter, kjøreplaner og prispolitikken må opp for dag. Allikevel så vil dette være verdt det og gi det alle ønsker: stabil og kontinuerlig drift.

Nei og atter nei

Det er derfor jeg sier nei og atter nei til at ett selskap skal drive både tog og t-banedrift i Oslo og på Østlandet alene. En operatør vil ei alene klare å løse de problemene og utfordringene, som en slik overtagelse ville ha medført. Det blir hastverkstankegang og forenklede løsninger som ikke vil betale seg på sikt. Her må det smart og drastisk nytenkning til.

Mange ser dette og jeg er ikke alene om å tenke i de banene. Skattebetalerne burde ha mer å si enn de har idag, for blir det opp til politikerne så vil ingenting skje. Enten vi snakker om 10, 20, 30 eller 50 år frem i tid. Det er helt uaktuelt og en uakspetabel situasjon ingen kan eller bør måtte leve med.

Publisert  21.01.2010, 03:00
Oppdatert 21.01.2010, 04:45

Del på Facebook  Del på Twitter