Stjernehimmelen i seg selv er jo bare vidunderlig.

Sol og solformørkelse

Det var den dagen jeg så NASA sine bilder fra Hubble og 1. august i år, når jeg fikk oppleve min aller første solformørkelse. Rett og slett så var dette et magisk øyeblikk og en skikkelig vekker. At folk blir engasjerte, det forstår jeg godt. Interessen rundt dette er stor. For det noe litt fremmed, litt spesielt, litt skummelt og samtidig så fascinerende.

Bare tenk på solen i seg selv, alle de kreftene den innehar. Fargene og den stemningen det skaper på en skyfri dag er helmaks rett og slett. Opplevelsen har definitivt gitt meg mersmak og håper å kunne få oppleve dette på nytt en dag. Da skal jeg ta enda bedre bilder også.

Måne og halvmåne

En annen ting som fascinerer meg er månen. Fullmåne eller halvmåne. Begge deler er vakkert når det er på sitt klareste. Det har blitt noen forsøk med kamera på dette i år. Med varierende hell og skal prøve meg igjen så fort sjansen byr seg. Også her spiller farger, stemning og den følelsen månen gir inn. Dette er noe helt eget og spesielt.

Nei nå er du helt gira på et eller annet. Jada, jeg skjønner at det kan virke slik. Du har helt rett, skjelvende og gråtende så innrømmer jeg det. Jeg er gira på naturens vakreste opplevelser. Du stopper opp og tenker på hvor nært, men samtidig fjernt det er.

Stjerneskudd

Ikke som på nyttårsaften eller i et 50 årslag. Men derimot som på stjernehimmelen. Et godt eksempel er jo Leonidene. Senere denne måneden, skal jeg med litt flaks få oppleve dette. På samme tid dukker også fullmånen opp igjen. Jeg gleder meg vilt. Å ta bilder av dette blir ikke lett, men skal prøve. Det kan bli litt av en opplevelse.

Det er slike ting som farger en hverdag og får opp adrenalinet i en som liker naturen og mystikken den til tider skaper. Gullskatter har naturen rikelig av, klart jeg er facinert. Men rimelig høy wowfaktor også.

Publisert  09.11.2008, 05:29
Oppdatert 17.06.2011, 15:10

Del på Facebook Del på Twitter