Tenk litt over det et øyeblikk.

De fleste av oss har helt sikkert hatt øyeblikk eller stunder i livet som virkelig har vært mørke. Har du opplevd dødsfall eller ødeleggelser, så vet man godt hvor forferdelig dette er. I disse dager raser det krigshandlinger i Syria og Libya. Samtidig herjer orkanen Irene og har gjort store skader. Mange menneskeliv har gått tapt. Akkurat nå i skrivende stund, har orkanen inntatt New Yorks gater og vannet flommer over.

Ordet «vi forstÃ¥r» eller» jeg forstÃ¥r» brukes ofte. Kanskje for ofte ogsÃ¥. Ã… kjenne eller forstÃ¥ noens smerte er noe mange klarer, men ikke alle. Selvom en liker Ã¥ tro/mene det stikk motsatte. Men kan vi virkelig forstÃ¥ hvordan disse menneskene har det nÃ¥?

Alt det mange frykter har nå blitt til virkelighet. Enten man befinner seg i Damaskus eller i Tripoli`s gater.
På østkysten i USA er millioner av mennesker uten strøm, menneskeliv har gått, man har hamstret og venter på en storm man vet vil gjøre skader. Selv er jeg så urolig for venner i USA og føler sterk medynk med dem. Forstå deres frykt og redsler? Nei, det klarer jeg ikke.

Ei fordi en mangler empati, men akkurat deres frykt i den situasjonen de er i nå, går ikke an å forstå. Man må være i den selv. Men jeg forstår at de har det tøft. Dere er alle i mine tanker og bønner. Lys brenner for dere og jeg håper det blir minst mulig skader. I kampen for demokrati og/eller mot voldsomme naturkrefter.

Publisert  28.08.2011, 16:00
Oppdatert 28.08.2011, 16:55

Del på Facebook Del på Twitter