Under skallet finnes det alltid mer.

Internasjonalisering

At T-banen i Oslo skal internasjonaliseres og få et mer annerkjent navn, er langtifra det verste som kan skje. Men timingen er ikke riktig og rekkefølgen er gal. Det sies at navnet skjemmer ingen. Jeg vet ærlig talt ikke helt. De som kjenner til Ruter og deres forgjenger, vet at dette ofte er altfor synonymt med forsinkelser, rot, dårlig service og slitne t-banestasjoner.

De senere årene har dette tatt seg opp med en splitter ny vognpark, sanntidstavler og t-banestasjoner som stadig pusses opp. Slitne skinner og togsett har og blitt pusset opp. Men det er fortsatt mye arbeid igjen og særlig punktligheten såvel som signalanlegget og det rent tekniske må fungere først.

Orden og struktur

Gang på gang har det vist seg at strukturen og orden i sakene er for rene fremmedord å regne i #Ruter AS. Det er for mye tull og tøys. Et velfungerende t-banesystem i en storby som Oslo kan ikke virke skikkelig om stadige strømstanser, signalproblemer eller trøbbel ved snø, regn, vær og vind får fortsette. Det er useriøst og bærer lite bud og preg av å være godt organisert.

Beredskapsplaner og informasjon når problemer oppstår er noe man heller ikke er så gode på. Noe som jo må være i orden. De reisende fortjener det og har krav på en tjeneste som leveres fra et kollektivselskap. Første bud er da å ha en skikkelig struktur innarbeidet og denne faktisk fungerer. Til enhver årstid.

Mitt råd: til Ruter er at de først får t-banen til å fungere og komme til oppgitt tid. Så bør de oppgradere diverse stasjoner, signalanlegg og skinnegang. Deretter kan man tenke på å bytte til nytt navn, nye logoer og bruke masse penger på markedsføring.

Publisert  26.02.2010, 02:50
Oppdatert 26.02.2010, 02:57

Del på Facebook  Del på Twitter