Entrè og god (man)dag får man vel si da.

Trykkende stemning, gammelt sinne forlater glad kropp
Blank ark, men ingen fete fargestifter, bare slitte taster
Duften av Jerusalem, stanken av hverdag
Tomme mager, fulle mager, nye løfter

Den evige runddansen, kretsløpet, timene som kommer og går
Men ingen ny vår nå, frostrøyken står i kø, mens kornet vokser

Noen bryr seg, andre ikke, trender, den gamlemodige
Slavene, duppeditter, nede, oppe, hit og dit

Klokken tikker, sansene sløves, nå er det bare å skru av
Hverdagen logger seg på, festen mønstrer av
Rrrrett 1-2-3 og la oss være oss, slik vi selv best kan

Publisert  27.08.2012, 01:00
Oppdatert 27.08.2012, 01:30

Del på Facebook Del på Twitter

Ikke bok, men ord.

Skiftet mellom sommer og høst er like forbløffende som hvor fort tiden går. Og for en tid dette har vært i det siste. Terroranslag i Oslo og på Utøya. Nå er det opptøyer i store deler av England. Ikke så rart at tiden går fort. For min del så ser jeg mer nyheter og leser mer aviser enn på mange år tilsammen. Uvirkelig, rart og skremmende på en og samme gang.

Mine tanker går til alle som ble rammet 22.7.2011 i Oslo og på Utøya. Til familie, venner, de overlevende og alle involvert. Like mye tenker jeg på de som er berørt av de voldsomme opptøyene i England nå. Dette er en tøff tid for dem alle, men de er ikke alene.

Tilbake er en nå gammel post på webben, kjent tidligere som Side 3 eller Skråblikket. Jeg kaller den inntil videre for Skråblikk og kan ikke umiddelbart love at den blir en stamgjest hver onsdag. Da blir det bare å gjenta gamle feil, men at den kan dukke opp igjen nå og da, er mye mulig. Dette er en av flere små fikser.
Ny grafikk og noen små endringer her og der blir det også.

Synes du er blitt mye katt idag? Og mer foto enn vanlig? Det tåler vel du som måtte være innom eller hva? Nå og da blir nok katt (såvel som andre dyr) presentert her. Både i tekst og bilder. Skal ikke nekte for det. Håper uansett at det faller i smak og ønsker alle en tørrskodd dag.

Publisert  10.08.2011, 22:00
Oppdatert 10.08.2011, 22:25

Del på Facebook Del på Twitter

En tid er over og en begynner.

Nei, nå tuller du bare! Mange er nok uenig med meg når jeg sier at sommeren er over imorgen. Ja, selv den gregorianske kalenderen er uenig med meg. Min definisjon er at sommeren er den lyse og varme tiden på året og består av juni og juli. Fordi i august blir det tidligere mørkt, gradvis men sikkert blir trærene farget i ulike farger, løvet faller, temperaturen synker og en ny årstid melder seg.

Høst og senhøsten. Dvaletid. Innetid. Ikke mer tid på stranden og på med mer klær. Hver gang er det like rart å tenke på. Sommeren som kom og gikk. Tiden går fort og akkurat dette med tid og årstider kunne jeg fint ha fabulert om i det uendelige. Men er det noen vits?

Mange vil si at det ikke har vært særlig til sommer, med mye nedbør og grå dager. De har nok så rett i dette. Frodig har det vært og er ute. På sin måte er det fint å se på. Så får man heller nyte den siste dagen som er igjen av sommeren, før høsten setter inn. De siste årene har august og september vist seg som varme og fine måneder. Vi får se.

Mens jeg klør meg i hodet og innser at ny sesong med skolestart og engelsk fotball snart er over oss igjen. Dette kan egentlig ikke forklares. Det må leves, oppleves og erfares på sitt vis. Jeg forstår hvorfor folk dikter, filosoferer, leser, fantaserer og drømmer seg bort.

Publisert  31.07.2011, 16:30
Oppdatert 31.07.2011, 17:20

Del på Facebook Del på Twitter

Men den er strippet for ditt og datt, men skal dreie seg om meg som mitt.

En finfin helg som inneholdt mye samtaling og litt sosiale greier hos NUK og senere på indisk restaurant sammen med to søstre, for å uttrykke seg slik kan oppsummere lørdagen. Søndagen gikk også unna med nye sosiale opplevelser og like fine opplevelser. Helgen gikk som den alltid gjør unna i en fei og spisset den litt med dette.

Det er også en lettelse å få unna et svært viktig brev, kanskje mitt viktigste brev noensinne i mitt 38 årige liv til nå. Vanligvis så er det å skrive ingen sak overhodet, men det er ikke alle situasjoner og settinger jeg er like glad å skrive brev i. Men nå er det overstått. Vær meg nådig og kryss fingerne for meg.

IgÃ¥r plukket Lise og jeg opp vÃ¥r venn VampBea etter noen forelesninger og dro opp til Lise hvor vi koste oss i mange timer med de gode samtaler, noen matbiter og koste oss fillete slik man gjør nÃ¥r en sammen sine næreste og kjæreste. Verten fikk ogsÃ¥ seg en knallflott ny pcskjerm. En «22» Acer skjerm. Misunnelig? Nei, for den ville blitt altfor mye for meg og mitt syn.

Er heldig og fÃ¥r overta «19» skjermen hennes, som er en Flatron 2009 modell. Den vil duge mer enn nok og er utrolig heldig (ja nok en gang) som har snille venner som forbarmer seg over meg. Kan si det igjen: slike mandager er bare sÃ¥ gode for sjelen.

Vennskap er noe av det fineste som finnes og det er deilig å bare kunne slappe av, være seg selv og la alt flyte. Man er jo Marta (jada, jeg tar det opp igjen) nok som det er ellers. Tok meg igjen idag å spørre seg selv om hvor dette året har blitt av og om tiden går fortere nå enn ellers. Svaret er nok at med så mye som har skjedd og skal skje så går tiden desto raskere enn før også.

Allehelgensdag, Alle sjelers dag og vinteren er alt nært forestående. Vi går inn i en mye mørkere tid på året og forstår godt at man vil be høstdepresjon og lavgir dra sin vei. Har hatt rikelige erfaringer med begge deler. Men vet at der jeg er nå, så kan slikt beseires. Med mot, godt humør og ved å styrke seg.

Tirsdagen har vært langt roligere. Men ikke uten action. Tidligere idag røk beltet mitt og da måtte man agere der og da. Turen gikk til Mortensrud senter og nærmeste Dressmannbutikk. En tur til tannlegen ser også ut til å nærme seg nå. Vondt skal vondt fordrive og ser faktisk frem til å bli ferdig med dette. Timingen for slikt passer aldri, men det må bare gå på et vis.

Jeg er litt i tankeboksen angående stilen på webben fremover. I alle år har jeg skrevet om ting som skjer der ute. Det kan man egentlig strengt tatt lese om i avisene. Har nok i stor grad gjort mitt der. Nå skal det være mer rundt det dagligdagse, foto, kultur og mer meg. Får lage meg en skisse og gjøre klar til versjon 2.0.

Skrevet for perioden 24-26. oktober 2010.

Publisert  26.10.2010, 17:00
Oppdatert 28.10.2010, 03:55

Del på Facebook Del på Twitter

Mye har skjedd, men samtidig så har det skjedd fint lite.

«Storesøster» er tilbake

Kanskje det mest vesentlige for egen del er at «storesøster» er tilbake i livet. Klammene betyr at kjødelig sett sÃ¥ er hun jo ikke det, men denne personen har nesten alltid vært en del av livet og hjulpet til. I flere Ã¥r har vi vært naboer uten Ã¥ vite om det, men nÃ¥ er et gammelt bÃ¥nd knyttet igjen. Det er rart, men ogsÃ¥ litt morsomt samtidig. Fra et kapittel i livet jeg husker godt, men ikke alltid minnes med glede.

Men det blir også fart på saker og noe som er helt sikkert, er at i 2011 skal jeg få meg et skikkelig sted å bo. Noe annet som også er klart, at nå skal endel ting tas tak og venner jeg nok ikke har vært for god støtte for, skal omsider få den hjelpen de fortjener.

Martha og Maria

Den siste tiden har også vært så givende på en måte. Jeg har nok lært mer og også om meg selv de siste 14 dagene, da særlig den siste uken, enn på ni måneder tilsammen. For eget vedkommede så forteller det sitt. De fleste av oss har vel også mye å gjøre i hverdagen. Oftest for mye også. Martha kjenner nok de fleste av oss seg igjen i.

Hun styret, ordnet og gjorde klart i huset. Og hun var indignert over søsteren, Maria som ikke hjalp til.

Men hun hadde virkelig skjønt det, for ved herrens føtter satt hun og lyttet. Gjør du det? Gjør jeg det? Bør vi ta oss tid til det. Svarene er ja: Ikke ofte nok og ja. Har du ikke tid? Så ta deg tid. Til å sette deg ned og lytte litt, komme nærmere. Det samme kan gjelde for en venn, familiemedlemmer eller noen som er ensomme.

Lite å melde om

Ellers har det ikke vært så mye spennende som har skjedd siden sist. At våre soldater synes krig er bedre enn sex, Auli sine forsøk på å by seg frem som en kylling til 49.90 uten pose og Treholt-saken er ikke noe videre å skrive om. Men pausen er som sagt over og finner alltids noe å skrive om. Men vent litt: er Pelle-pirat død? Og kan ikke jeg få en hamburger a? Å, er du ranet? Jaja, hvor blir det av burgeren min?

Har visst litt å skrive om nå allikevel. Samfunnet er fortsatt på trygg vei mot den moralske avgrunnen, vann er vått, himmelen er blå (stort sett) og mat er godt. Ikke alt har endret seg på 14 små dager altså. Heldigivs. Eller desverre. Alt ettersom hvordan man ser på det.

Publisert  28.09.2010, 17:00
Oppdatert 28.09.2010, 17:05

Del på Facebook Del på Twitter