31.10.2020

Ord-25-06-2011

juni 25, 2011 av  
Kategorisert under Personlig

Snakk sant, uansett hva konsekvensen måtte være. Betraktninger, kritikk, lettelse, undring og tanksomhet. Om den kommende uken, om veien fremover, sommeren og høsten.
Alt i en bolle blandet sammen. Meny 25 og retten kalles en salig sommersmørje

Dive in Suzie.

For det første, det er ikke noe historisk over det å vedta lover som gradvis plukker fra hverandre samfunnet og gjøre oss skruppelløse, tøylsesløse og forakter alt det opprinnelige som ble gitt oss. Ordet Pride ser jeg også at brukes idag. Men er de klar over at forskjellen? Fordi stolthet versus hovmod er to forskjellige ord.
To så vidt ulike betydninger og to vidt så ulike alvorlighetskarakterer.

La meg dra en liten paralell til denne: Nei, sorry..du er for feit! Sier man virkelig slik til en femåring? Normalt ikke. Men et forsikringsselskap kan tillate seg slikt. Joda, jeg vet at de skal drive forretning, at de skal tjene penger og at de er kyniske. Men et sted går faktisk grensen. Dette er langt over grensen.

Begge deler er langt over grensen. Å ødelegge samfunnets grunnstener og moralske forankninger og det å gi å gi femåringer krenkende avslag er ingenting å skryte av. Skam. Skandale. Tragedie. Det er dekkende ord.

Vannskille? Værfenomen? En leser på Hjelteryggen oppdaget et spesielt fenomen på fjorden og kontaktet likesågodt avisen. Naturen vår er forunderlig, spesiell og herlig på godt som vondt. Pussig, jeg satt akkurat og tenkte over dette med vær, aktiviteten på sol og om man får oppleve Nordlys fremover. Ikke fordet, vær er det jo alltid og mulighetene byr seg nok.

Etter vann kommer (ofte) vei og idag er jeg ved et veiskille. Min første linjestrekning på T-banen er nå festet til bilder på harddisk og er sant som det skal være lettet. Groruddalen er ikke det stedet i Oslo jeg trives best. Samtidig er det greit å se at man faktisk kommer noen vei også.

Feige. Kollektivt feige. Stig Ove Voll spør idag om vi er kollektivt feige. Jeg har ikke opplevd det samme som han (ennå), men er enig i at  vi er altfor kollektivt feige ja. Senest på T-banen igår som idag så er man vitne til foreldre som ikke klarer, vil eller gidder å sette grenser for barna sine. Dette går utover alle. Og det er leit.
For alle parter.

Konsekvensen blir at vi vil få en heller dysfunksjonell neste-generasjon om ikke ting snur snart. Og apropos det, er ikke hver dag man leser om en bil som nærmest meier ned en càfe i Oslo og nærmest blir jaget av rasende gjester før sjåføren arresteres. Gjett hva straffen blir? 5-1 at han er ute fra arresten innen en uke.

Etter fallet så reiser man seg. Ny uke tripper utålmodig utenfør døren nå og vil gjerne inn. Men du må vente, uken. Litt til. Det blir spennende. Et par uavklarte ting står og vipper litt. Jeg vil ha noe tilbake. En nær venn venter på hva som skjer med sitt kamera. Jeg også. Selv har jeg bestemt meg for å rense og pensjonere mitt kamera. Jeg vil ta steget videre.

Ja, hva er veien videre? Holde meg oppreist. Ta mer bilder, leve, nyte, lære mer og fordype seg. Kanonisk. Skriften. Oppdatere seg på teknologifronten og unne seg en sen ferie. Men det er mer. Nåvel, det får komme når det passer seg.

Publisert  25.06.2011, 19:00
Oppdatert 25.06.2011, 19:53

Del på Facebook Del på Twitter

Hva mener du?

Fortell meg hva du mener...
Vil du at bildet ditt skal synes i kommentaren? Skaff deg en gravatar!



Trykker du "send inn kommentar" samtykker du at du er kjent med min personvernspolitikk og vil overholde retningslinjene for bruk av nettsidene.