13.08.2020

Bare meg og mitt

januar 12, 2013 av  
Kategorisert under Hverdagsliv

Høres det kjent ut? Sukker du oppgitt og trekker tungt på skulderne? Det er nok mange av oss som kjenner seg igjen. Ordene: jeg har nok med mitt har desverre idag blitt like vanlig som «Hei» eller «God Morgen!» Hva forteller det eller hva burde det fortelle deg og meg?

Den usminkende sannheten eller rett og slett bare: den ubehagelige sannheten

Jeg har ikke tid til deg. Jeg bryr meg ikke. Det er egentlig hva dette handler om. Men det sies ofte ikke i rene ord. Passer ikke idag, orker ikke, er syk, for mye å gjøre. Alle vanlige fraser (les: løgner) som istedet brukes for å pakke inn budskapet og gjøre det penere. Men det finnes ikke noe pent i dette. Det finnes ikke noe vakkert med egoisme og selvopptatthet.

Vel vitende om at dette kan skape ildsinne (dårlig samvittighet fremkaller ofte sinne) så sammenligner jeg egoisme med kreft. Begge deler ligger på hver sin måte latent i alle mennesker. Forskjellen er bare den at egoismen faktisk kan kureres.

Men begge deler kan, vil og har ødelagt såvel som tatt liv. Ensomhet tar og krever sine liv. Vet du egentlig hvor mange det er som er ensomme akkurat nå? Som blir oversett, glemt og forsømt av venner, familie eller mennesker som står dem nær? De er flere enn du noengang vil sette pris på. Vi alle er der eller har vært der og har egentlig mye å svare hverandre for. Jeg erkjenner. Gjør du?

Mange ganger har det blitt sagt til og fortalt meg at man hadde bedre tid til hverandre før. Og det stemmer. Man hadde det. Idag må alt planlegges. Minst en til to uker i forveien. Om det er tiden, teknologien, hvordan vi er som mennesker og hvordan vi lever som gjør dette eller ikke, er fortsatt et ubesvart spørsmål.

Sykdomstegn. Det gjør noe med meg som deg. Jeg vet om mennesker, snille tvers igjennom som opplever at familie, deres venner, bekjente og andre som spiller en viktig rolle i livene deres, bare blir mer og mer egoistiske. Jeg ser hvordan dette tærer og ødelegger dem. De eneste gangene disse opplever at dem rundt seg  tar kontakt, er ved bursdager, når noe er galt eller ved juletider.

Rendyrket egoisme iblandet med litt bruk og kast, «ja ja, samme det vel» og tilslutt tilsatt litt likegyldighet og en spiseskje med mange dårlige unnskyldninger. Finn en egoist som kan rettferdiggjøre sin egoisme.
Det finnes nemlig ikke. Derimot skulle jeg ønske at man prøvde litt hardere å snu denne (u)trenden.

Hva? Hvordan? Hvorfor? Forklaringen ligger i våre egne holdninger og verdier. Se rundt deg. Hva gjør folk? Jo, de driver med duppedittene sine, bekymrer seg om alt mulig og snakker til hverandre. Men de snakker ikke med hverandre. Finn tre feil. Klarer du det? Må det ulykker som denne til?

Ødeleggende. Oi, nå er du vel hard og dramatisk? Nei, jeg er ikke det. Selvopptatthet og egoisme er særs destruktivt i hele sitt vesen og det ødelegger oss mennesker. Vi råtner på rot. I hjerte og sjel. Fordi idag er man vant til å få alt på ett knips og til enhver tid. Uansett uten forbehold. Hva gjør det med oss? På kortsikt og langsikt så umenneskeliggjør det oss fullt og helt. Vi har ikke tid til hverandre.

Vi skal bare ha og tilfredsstille våre egne behov. Satt på spissen. I noen grad. For å illustrere den gale veien dette går. For å fortelle noe.

Vær som oss, ikke tenk selv og gjør som alle andre er et annet moment som spiller inn. Når venner forteller meg at mennesker rundt dem, regelrett vil forandre de, så innser man hvor langt råten har kommet.

Mangel på omtanke er et resultat av et samfunn der dataspill, kos til enhver tid (i alle former) og egne behov er viktigere enn omtanke for andre og rasjonelle handlinger. Vi er faktisk iferd med å bli noen forknytte og innsluttede skygger som egentlig eksisterer mer enn vi lever. Individualisme. Den er slik. I sitt vesen. Politikerne fronter den, du tar imot og tror det er slik.

Men hva gjør du den dagen du ikke lenger føler deg fri og savner menneskelig kontakt? At noen bryr seg eller hilser på deg. Du er skvist ut, du har gitt avkall på deg selv og står foran speilet og prøver å si, mens tårene triller: jeg er en e g o i s t! De vondene ordene du ikke vil, men må si. Som du omsider må erkjenne.

Når du forlanger at et menneske skal forandre seg for din skyld, da er du en egoist. Når du kun tenker på ditt eget og svikter dine venner, familie og alle sanne verdier, da er du en egoist og når du ikke tar ansvar for ditt eget liv og dine handlinger, da er du en egoist. På lik linje med et skadedyr som bare ødelegger.

Er det ikke på tide å vende om? Tenke seg litt om? Det er fullstendig mulig å leve-være «i tiden» og allikevel ta ansvar, være omtenksom og bry seg om sin neste. Det er til og med lov. Dette er harde ord og negativt, men de skrives med vitende og vilje. For å få meg som deg til å tenke seg om. Hva er viktig i livet? Hvilke verdier teller mest og er viktig å forsvare også i fremtiden?

Etter 163 lange år med umenneskeliggjøring av samfunnet, synes jeg det er på tide å menneskeliggjøre samfunnet igjen. Min drøm er at jeg ikke er alene om å mene dette. Med disse ord sender jeg mange tanker til deg som er blitt skviset ut, mobbet ut og forlatt eller glemt av familie, slekt, venner og de som betyr så mye for deg i livet.

Husk: du er ikke alene. Vi er mange som har det slik. Noen erkjenner det, andre lider i stillhet eller forliker seg med at det er slik verden (desverre) har blitt.

Publisert  12.01.2013, 17:00
Oppdatert 21.01.2013, 00:05

Del på Facebook Del på Twitter

Hva mener du?

Fortell meg hva du mener...
Vil du at bildet ditt skal synes i kommentaren? Skaff deg en gravatar!



Trykker du "send inn kommentar" samtykker du at du er kjent med min personvernspolitikk og vil overholde retningslinjene for bruk av nettsidene.