Brød ble kjøpt inn og turen gikk altså til Østensjøvannet med en god venn.

Glede og viktighet

Det var veldig godt å være tilbake igjen. Sist gang jeg var ved Østensjøvannet var i oktober ifjor og da virket fuglene både matleie og veldig skvetne. Fortsatt er de noe skvetne desverre, men denne gangen kan man trygt si at brødet gikk ned på høy kant. Jeg har tenkt mye på hvorvidt fuglene får nok mat nå, så det er virkelig godt å kunne mate dem, ta litt bilder og bare tenke over hvor herlige de er.

Hvor mye rikere dyr gjør livene våres. Derfor er dette både glede og viktighet. Og det var en interessant måte å finne ut av brødets virkning på fuglene. Kast ut store biter og de spiser ivei, men kast ut en hel brødskalk og de flykter så kjapt bein og fjær kan bære dem.

Med nebb og fjær på glattisen

Østensjøvannet er idyllisk, selv på en gråværsdag. Det var fortsatt mye is på vannet og fuglene skled mye, snublet i hverandre og man ble også vitne til et par rene slåsskamper der det gikk så fjærene føk og brødrestene blandet seg med vann, dugg og tåke. Kampen for tilværelsen og sannsyneligvis territorier.
Det ble noen gode bilder av dette og de dukker opp utover vår, sommer og høst.

Mette og fornøyde stabbet de seg over fuktig gress, iskalde isflak og i like kaldt vann. Mens man selv satte kursen for å få igjen varmen og glede seg over et fint øyeblikk. Blir ikke så lenge til neste gang.

Fugleterapi èr viktig og akkurat som foran et varmt bål med kakao og fisk, så finner man mye glede og godt ved å nær dyr.

Publisert  21.02.2014, 21:00
Oppdatert 27.02.2014, 22:00

Del på Facebook Del på Twitter