Dette er ikke stereotyper eller spydigheter. Men en stadig økende trend som blir mer synlig for hvert år som går. Familien skal på ferie og da er det ikke plass til kjæledyret. «Det er jo bare et dyr», «dyr er dyr» eller «udyret får klare seg sjæl!» er faktisk holdninger som går igjen. All ære derimot til de som klarer å skaffe seg dyrepasser eller eventuelt bruker kennel-oppholdssted for kjæledyret.

Det virkelig triste er de som dumper dyrene, tar livet av dem eller bare setter dem ut for å dø. Hvorfor man i utgangspunktet da har dyr er for meg uforståelig, fordi da er man ikke skikket til å ha dyr. Om du ikke kan tilpasse hverdagen din med et kjæledyr så er det eneste riktige å ikke ha dyr i det hele tatt.

Hvorfor? Jo, det skal jeg fortelle deg. Fordi et dyrs liv er like mye verdt som mitt eller ditt liv. Dyr har følelser, de har rett til å leve og bli behandlet med respekt og verdighet slik ethvert annet levende liv har. Mange ser ut til å glemme dette og har et bruk-kast syn på dyr som er trist og ganske enkelt: forkastelig. Da har du ikke tenkt deg nøye om, da bryr deg ikke nok om liv og når alt kommer til alt så bryr du deg mest om deg selv.

Mange vil blankt nekte på dette, men spør deg selv om dette påny når skammen og angeren kommer. Dyr gir utrolig mye glede og er langt mer intelligente og fornuftige enn vi gir dem kreditt for. Behandler du et dyr med respekt og verdighet så har du en sann venn for livet som gir det betingelsesløs kjærlighet.

Jeg gråter inni meg og utenpå når jeg ser hvordan folk behandler dyr idag. Fordømmer ingen, men ber for dere alle som behandler dyr slik: ingen av dere forstår bedre. Måtte tiden og fornuften lege deres harde og kalde hjerter.

Publisert  03.07.2012, 13:00
Oppdatert 03.07.2012, 14:25

Del på Facebook Del på Twitter