Svaret får du i del 42 av livets gaate.

Sant og si så er jeg litt skuffet. Igår av avisene inntrykket av at Holmenkollbakken skulle innvies imorgen og Oslo Kommune fortalte om fyrverkeri og festivitus. Igår kveld ble bakken innviet. Javel, hva med imorgen da? Jeg er klar over at det er åpningsshow da. Men ikke skriv at Sagen blir første kvinne ut, når bakken allerede er prøvehoppet. Kall en spade for en spade og ikke alt mulig annet.

Til politiet vil jeg si: dere kan da ikke la en raner gå fri. Når en tyv blir tatt, skal denne tas til arresten. Om ikke annet, send vedkommede i arbeidsleir. Men igjen, lovene i kongeriket Norge er en vits. Jeg vil ha den gamle verden tilbake og det fortest mulig også. Gi meg gjerne noen også som kan vedta og holde orden.

Chile o Chile. Jeg føler sterkt med menneskene der. Skadene er enorme og som jeg skrev om igår så blir ei flodbølger, kaos, plyndring og bensin noe bedre. Det forsterker bare krisen og prøvelsen disse menneskene går igjennom. Det er faktisk på mange måter en prøvelsens tid i disse dager. Døgnet ble til og med kortere som følger av det kraftige jordskjelvet i helgen.

I en tid der det koker litt i Italia fordi man vil forby krusifikser pÃ¥ skoler, sÃ¥ tar en trener og noen spillere «den helt ut». Det ga karantene og jeg tenker: endelig! Noen setter omsider foten ned. Jeg tror meningen min om begge disse sakene er ganske tydelig. Ved tvil, sÃ¥ spør gjerne.

Det er forståelig at man vil se og gjøre noe med sykelønnsordningene i Norge. Jeg ser da dette og gang på gang har regjeringen fått slakt for sine forslag. IA-avtale, ordninger, krav til bedriftene eller ei. Gjett hvem som får søkelyset rettet på seg? Jo, de som er syke og som ikke er ute i lønnet arbeid. Enten man er korttidssyk, langtidssyk, er trygdet eller av andre grunner ikke får seg arbeid. Uten at èn politiker forstår hvorfor.

Trenger du å forstå og tenke litt? La meg få anbefale en film for deg. Ikke hvilken som helst film heller, å nei du. The Road. Den er sterk som knallvart kaffe og får deg garantert til å tenke over ting og hva du egentlig har i ditt dagelige liv. Når ukens dag nummer fire er godt igang.

Skrevet for Onsdag 3. mars 2010.

Publisert  03.03.2010, 01:25
Oppdatert 03.03.2010, 01:40

Del på Facebook  Del på Twitter

Endelig viser inkluderingsministeren seg også. På den åttende dag.

Toleranse er kanskje nøkkelordet jeg skal begynne med, når en ny uke starter der årets første uke avsluttet. Moralpoliti, sjikane, trakassering og misforståtte holdninger. Rosengård i Sverige har det, Grønland har det og nå sliter man igjen i Italia. Historien forandrer seg faktisk aldri. Bare menneskene og tiden man befinner seg i, til enhver tid.

Jeg skrev om dette igår og idag viser jeg det med en stopp i O`en på headeren. Imorgen er den nok ikke der. Hva betyr den og hva viser den? Det betyr at Tommy`s Tanker sier nei til intoleranse, rasisme, vold, sjikane, homofobi, moralpoliti eller annen oppførsel som stider mot alle demokratiske prinsipper.

Galskap. Jada, jeg brukte det ordet igår. Da var det om skiflyvning, Northug og folks skriking og behov for å bruke bannegloser. Sosiale medier. Men det er sånn ting har blitt idag. Vræl ut alt mulig. Vett på nett? Nåja, iblant så. Denne gang handler det om folk som ferdes på fjorden, til tross for at isen langtfra er noen sikker plass å være på nå.

«Jammen, vi har jo alltid gjort det». Argumentet som brukes. Hallo, hallo ja. Virkeligheten kaller. Det var før og ikke nÃ¥. SÃ¥ langt har to mennesker gÃ¥tt igjennom isen og det kunne gÃ¥tt mye verre ogsÃ¥. NÃ¥ gÃ¥r politiet ut og kaller dette for galskap. Jeg sier dem ikke akkurat imot her.

Avslutningsvis får jeg bare konkludere med at mediene fortsetter å mobbe og denne gangen er den noget omstridte Tom Nordlie som får gjennomgå. Når TV eller aviser skal ha det moro med andre, så går det rett på snørra hver gang. Den dagen de tar seg sammen og begynner å vise gammel storhet, så skal jeg slutte å kjefte på dem og anklage dem for ikke ha livets rett mer. Det lover jeg.

Med disse ord så ber jeg regjeringen om å vurdere sin prispolitikk på økologisk mat og mener nå at fattige i Norge som ellers i verden ikke må glemmes. En ny dag med moralsk støtte og med nye opplevelser venter. God natt, hvor enn du er.

Skrevet for Mandag 11. januar 2010.

Publisert  11.01.2010, 01:55
Oppdatert 11.01.2010, 03:00

Del på Facebook  Del på Twitter

En snau uke senere skrives det om hendelsen og jeg har noen synspunkter rundt det hele.

Opprørende

Bildene og videoen av en blodig og forslått Berlusconi er et opprørende syn. I seg selv så er det ikke uvanlig, ettersom volden har blitt et så altfor vanlig ansikte i samfunnet. Men at man bytter ut demokrati og en aktiv dialog med grov vold mot en politiker er en ny trend. Dessuten er det starten på nedturen for et hvert sivilisert demokrati.

Å bruke vold for å gi uttrykk for misnøye og uenigheter er ingen unnskyldning overhodet. Det er utilgivelig og kan ikke bortforklares på noen måte. Den dagen man tyr fysikk og grov mot et annet menneske for å fronte et syn, så har man begått et grovt overtramp. Syk, psyk eller frisk. Dette er helt likt for alle mennesker uansett.

Omstridt mann

Mye er blitt sagt og skrevet om Silvio Berlusconi. Italias sterke mann knyttes til korrupsjonsanklager og for å ha tette bånd til mafiaen. Utroskap, gjentatte provokasjoner og tidvis helt utrolige utsagn er ikke uvanlig kost fra den kanten. Berlusconi kan kunsten å provosere og utnytter det til gangs også. Men det politiske klima må aldri la seg avlede eller lokkes til å bytte ut sivilisert fremtreden med dyriskhet og ville tilstander.

I det øyeblikket en debatt utvikler seg slik, så blir det i en svært farlig retning. For all selvrespekt, dannelse og normal dømmekraft opphører. Normalt oppegående mennesker forvandles til pre-magnoner eller hulemenn og hulekvinner snaue 2009 år senere. Det er sykdomstegn vårt moderne samfunn bør være foruten.

Fargeklatt

Berlusconi er Berlusconi. På godt og vondt. Han kan være fascinerende og samtidig vulgær eller så ufølsom at det gjør vondt langt inn i hjerteroten. Men til tross for dette så er han en fargeklatt av en personlighet. Mannen har sterke meninger og er ikke redd for å si det han mener. Vårt samfunn som er blitt så iskaldt, trenger slike mennesker. Særlig i politikken.

Derfor blir jeg provosert og skremt når voksne og oppegående mennesker hevder at han fortjente julingen. Ingen fortjener å bli banket opp på bakgrunn av sine meninger og verdier. Jeg er overhodet ikke enig med Berlusconi i hans politikk eller meninger, men jeg respekterer at han tør å stå inne for de.

Kommentar: Vold er ikke godt for noe som helst. Søndagens episode i Milano tyder på et fall i folks moral og demokratifølelse. Oppi det hele, så er det bare å ønske Berlusconi og det politiske klimaet i Italia riktig god bedring. For dette er bare så uverdig, skremmende, trist og problematisk samtidig.

Publisert  18.12.2009, 04:00
Oppdatert 18.12.2009, 04:30

Del på Facebook  Del på Twitter

Jordskjelvene i Italia har satt støkk i mange. Men det har sannelig de hjerterå uttalelsene til Berlusconi også.

Ingen empati

Å spøke med mennesker som har mistet alt, er ikke annet enn hjerterått og motbydelig. Idag kan man lese i Dagbladet at uttalelsene står ved lag og blir fulgt opp. Hvordan er det mulig? Eier ikke mannen empati? Det virker ihvertfall ikke slik.

Det eneste som er sikkert er at statsministeren ikke viser mye verdighet eller respekt for sine egne innbyggere og borgere. Det er trist og et eksempel som ikke burde etterleves av noen med vettet i behold.

Les hele saken
Nye etterskjelv
РFolk trenger ̴ smile

Kommentar: Mine tanker går til menneskene som er i Aquila og har mistet alt. Ellers lurer jeg virkelig på hva Italia vil? Jeg spør fordi man velger en slik mann som statsminister.