I natt går mine tanker til menneskene på Haiti som har mistet sine kjære og alt de eide.

Ødeleggelsene er enorme. Presidentpalasset ligger i ruiner, hele Port Au Prince ligger i ruiner og det anslås at så mange som 100.000 mennesker kan være døde etter det fatale jordskjelvet. Her oppe i nord sitter jeg nå, mange tusen mil unna de dramatiske begivenhetene som utspiller seg. Sjokkert og med en følelse av maktesløshet krypende nedover skulderne.

Hvorfor sjokkert? Lidelser og død skjer jo over verden hver eneste dag. Ja, det er riktig. Men det gjør det ikke desto tristere fordet. Dette er så voldsomt, gripende og nært. Ethvert medmenneske med hjerte, sjel, empati og samvittighet reagerer når slike grusomme katastrofer inntreffer.

Haiti har over årenes løp opplevd en rekke opptøyer, konflikter, snusk, juks, bedrag og en endeløs fattigdom. USAs utenriksminster Hillary Clinton har på rett når hun sier at dette er av bibelske proporsjoner. TV-bildene viser mennesker som er desperate, sinte og redde om hverandre. Kaoset råder nå og fortvilede mennesker forsøker å redde ut sine kjære fra ruinene.

Plyndring, frykt for vold og usikkerhet råder mens man konstaterer at dette er så urettferdig. Ingen katastrofe er rettferdig og scenene som utspiller seg er grusom. Klumpen i brystet vokser og jeg tenker mye på de som lider og har mistet alt og kanskje alle som betød noe for dem. Jeg kan knapt forstå det som har skjedd.

Verdenssamfunnet må og vil hjelpe Haiti. Det både ønsker, vet og er jeg fullstendig klar over at vil skje nå. For verden står virkelig sammen når det trengs aller mest. Mennesker er gode og kanskje er det nettopp slike voldsomme katastrofer som må minne oss på hvem vi er, hva som betyr noe og hva som må til for å forstå viktigheten av samhold.

Av prinsipp vil jeg ikke drive med reklame på nettsidene. Men jeg er ærlig og sier rett ut at jeg skal gi penger og vil tidsnok støtte bygging av ny katolsk kirke også (den nåværende er totalt ødelagt). Om du vil støtte, følg linken.

Kommentar: Jeg vil minnes alle de døde og vil i bønn hedre biskopen av Port au Prince, Joseph Serge Miot som også omkom i jordskjelvet. Dette er bare så uvirkelig og trist.

Publisert  14.01.2010, 01:00
Oppdatert 14.01.2010, 02:40

Del på Facebook  Del på Twitter