Kalori 51. Vers 50.1-51 eller kanskje livet begynner når man er 51? Velg selv.

Aller først så vil jeg begynne med å kondolere de som idag sitter igjen og har mistet et kjært familiemedlem, venn, samboer, kjæreste, elsker kollega eller en som har betydd mye for dem. Togulykken er veldig uvirkelig, samtidig som den er så nære og har kostet flere mennesker livet. Bremsene virket, godstoget løp løpsk og ødeleggelsene ved Sjursøya ble store.

Det er også på slike dager at man opplever å lese at krigskorset er blitt utdelt for første gang på hele 60 år. Kaptein Eiliv Østlid fikk stemplet som uforsiktig og dum. Men idag, 70 år etter sin død så fikk han endelig sin oppreisning. Dum eller ei, han ga sitt liv og fortjener heder.

Alt er ikke helt som det skal være om dagen. Jeg merker det tydelig rundt meg. Veldig godt også. Det er noe uforløst og avventende. Når venner ikke har det bra og jeg får følelsen at det stilles spørsmål, men de rettes ikke direkte til meg, da føler man seg ukomfortabel. Dette er dog ikke årsaken til endringen jeg valgte å gjøre igår og postet i natt om.

Men jeg skal ikke klage, det finnes de som sliter mer enn meg. Noe som ender med at de dukker opp på tv i aller beste sendetid. Ta dem dog på alvor, for når det har gått så langt, så viser det at de har behov for kyndig hjelp. For å gjøre opp, lære av sine feil og få skikk på økonomien igjen.

Sport engasjerer virkelig. Jeg skjønte det godt under OL og visste det jo godt fra før av også. Men noe tar det litt lenger enn andre. Roberto Mancini var lite fornøyd over sin trenerkollega David Moyes og gikk likegodt løs på han. Ikke hverdagkost i fotballens verden. At Everton vant oppgjøret, gjorde nok ikke saken noe bedre for den hissige italieneren.

Hva sport angår, nå er baseballsesongen igang igjen. Det første skikkelige vårtegnet og jeg gleder meg så virkelig over det. En nordmann som liker amerikanernes folkesport? Javisst. Ramme meg inn om du vil på veggen. Det blir mye tv-titting fremover.

Tilslutt så vil jeg si et par ting. Jeg skrev om dette igår, men vil følge opp idag med å si at de mange sakene der grusom dyremishandling kommer frem. Dette gjør meg bare kvalm og uvel. Samtidig så innser man at moralt som psykisk sett så står det dårlig til med mange. Dette er ikke å gi noen diagnose. Alle oppegående mennesker forstår at man ikke gjør slikt med forsvarsløse dyr.

At regjeringen lar være å gjøre noe med dette er verre. Men de vil vi skal huske dem som det verste i sitt slag noensinne. Pen og sunn mat? Jeg mat som den er, så lenge den er sunn og god. Det er en nådegitt gave og ikke noe du stiller ut eller ser på som et skjønnhetsobjekt.

Skrevet for Onsdag 24. mars 2010.

Publisert  25.03.2010, 02:00
Oppdatert 25.03.2010, 06:00

Del på Facebook  Del på Twitter