Sitter hendene deres fast i honningkrukkene?

Må sette grenser

Min umiddelbare reaksjon er at politikerne selv må være de som følger grensene de selv har satt. Dette er første bud. Gavestrøm eller ei. Mange kan synes nok det er hardt at en politiker ikke skal kunne ta imot gaver. Men man må se på hvilke signaler det sender. En politiker skal ikke la seg smøre eller kjøpe, men tjene sitt parti og land i innland som utland.

Skillet må definitivt gå mellom den private og offentlige rollen her. At flere politikere har oppgitt gavene de har fått for skatting er bra. Jeg er mindre imponert over som virker motvillig til å levere tilbake gavene. Kanskje de ikke har forstått spillereglene helt? Kanskje de ikke burde være i den rollen de er i?

En politiker må jo sette grenser og det betyr helt konkret at de reglene som det kreves at vi andre skal følge, må de selv også følge. Ikke med unntak eller noe innslag av «jammen jeg ville bare».

Grunn til bekymring

Det kommer frem stadige nye momenter i denne saken og Liv Signe Navarsete er den som får gjennomgå denne gangen. Men det er ikke hun som bekymrer meg mest. Ukritiskheten, dømmekraften og den glupske appetitteten etter å sikre seg dyre gaver sjokkerer meg. Motbydelig og tarvelig er den. Dette grenser ikke til, dette er jo nærmest korrupsjon.

Har vi korrupsjon så er en 1000 år gammel linje med en viss ære og stil brutt i Norge. Da har vi et skikkelig rotteproblem. Politikere som må ha egne gaveregler innbyr ikke til videre tillit. Det blir som geitebukken og den fine havresekken. Oisann, ikke bare spiste de opp sekken. De tok likegodt hele sekken også.

Sluttkommentar: «Jeg fulgte bare reglene» er blitt en hyppig brukt setning de siste dagene. Var det derfor de måtte endres også? Toppolitikere er tatt med buksa nede, men sprader halvnakne rundt uten å forstå hva som er galt. Igjen viser mine bekymringer seg som velbegrunnede.

Publisert  05.09.2010, 17:30
Oppdatert 07.09.2010, 12:20

Del på Facebook Del på Twitter