Sett fra en ung jente sin øyne og med Døden som fortelleren.

Prøvelser

Liesel er en ung jente som tidlig får erfare at livet kan være tøft. Hun mister broren og opplever den sorgen det er å miste en bror, bli adskilt fra sin mor som er kommunist og ikke lenger tør ta seg av sitt barn. Nazi-Tyskland anno 1939 var ingen enkel plass for noe eller noen. Gradvis tilpasser hun seg et nytt liv hos sine forsterforeldre, før jøden Max dukker opp og det blir enda mer intenst.

Som ny i byen, ny på skolen og med vennen Rudy som eneste holdepunkt blir det mange fasader å holde. Maske må bære, sannhet må skjules og følelsen av at det uungåelig vil skje henger hele tiden over rollekarakterne.

Hans er en bedagelig herrmann som tar seg av Liesel og lærer henne å lese og skrive, mens fruen i huset, Rosa er streng, brysk og med dårlig skjult kjærlighet gjør hun sitt ypperste for å holde familien unna sult og nazistenes konstante søkelys.

Ordene gir liv

Max sin situasjon blir gradvis vanskeligere, men samtidig utvikler vennskapet mellom Max og Liesel seg.
De er begge glade i ord og lesning gir dem begge viktig næring. Bøkene og historie løfter dem mens luftangrepene nærmer seg på alle kanter.

Tørsten etter ord gjør at Liesel utsetter seg selv for problemer og Max blir tilslutt tvunget å rømme. Hans blir kalt inn i hæren og enda en gang tas knusende farvel. Ut av det lille de har, gjør man sitt beste og man kan gjerne peke på at en av hovedkarakterene nærmest fremstår som en porselensdokke. Eller at man snakker gebrokkent engelsk istedenfor tysk.

Lidelse ga utvikling

Fordi Liesel gjennomgÃ¥r massiv lidelse og fÃ¥r døden tett innpÃ¥ seg. Alt hun hadde kjær gikk tapt over natten, men Max kommer tilbake, skrivelysten er da godt igang og en sterk rollekarakter og en tapper ung dame har lagt fremtiden foran seg. Noe «Døden» og glimt av Liesels voksende og voksne liv ga oss glimt av. SÃ¥visst er det i pressede situasjoner man vokser som mennesker.

Mange anklager filmen for å være langtekkelig, for glatt eller overdreven. Men det kommer an på hva man er ute etter. Geoffry Rush, Emiky Watson og Sophie Nélisse gjør alle en strålende innsats i en annerledes film som tvang frem tårer i øyekroken opptil flere ganger.

Liesel ble en gammel dame og solgte bøker i massevis, men historien viste oss at omtanke, mot og bøker er noe som aldri vil forsvinne med tiden. Filmen er forøvrig basert på boken med samme tittel.

Filmfakta:

Tittel: Boktyven
Regi: Brian Percival
Medvirkende: Sophie Nélisse, Emily Watson, Geoffrey Rush, Nico Liersch og Ben Schnetzer
Utgivelsesår: 2013
Sjanger: Drama
Nasjonalitet: Tyskland og USA
Filmens nettsider: The Book Thief

Publisert  23.01.2014, 22:00
Oppdatert  25.01.2014, 21:00

Del på Facebook Del på Twitter

Attentatet, forsøket på statskupp, konspirasjonene og den dødelige utgangen.

Mislykkede planer

Et Tyskland hvor løftene om fred, fremgang og rikdom endte med totalt kaos, masseødeleggelse og død, ga oberst Von Staffenberg blod på tann. Snedige planer ble iverksatt for å ta over makten og fjerne Adolf Hitler fra historien for godt. Strategien var å bruke førerens egne kriseplaner for å sikre en velfungerende regjering. Slik gikk det altså ikke og planene som skulle forandre alt mislyktes.

Hitler overlevde som kjent og Von Stauffenberg og hans medsammensvorende ble sakte men sikkert trengt opp mot veggen. Sannheten kom for en dag og de visste hva som ventet. Utgangen ble som ventet dødelig og alle ble de skutt som hunder i en mørk bakgård.

Historiefilm

Tysk motstandshelt eller frigjører. Mange var nok i seg selv bestyrtet over at Tom Cruise spilte en slik karakter i denne filmen, det er dog en bit jeg overser helt. Filmens tema er i seg selv alvorlig nok og det er slettes ingen dårlig film, men den blir mer en historiefilm enn actionfilm. Litt på grunn av vinklingen og måten kuppet legges opp på. Fra start til siste geværkule.

Som et utgangspunkt avviker også filmen fra mye av det som virkelig skjedde. Det er fordi filmen i seg selv skal fange opp inntrykkene, forenkle hendelsene og ikke være for konkret. Det funker helt fint, men dette blir som sagt fra historisk perspektiv fremfor det handlingsmessig selv.

Velsmurt maskineri

En helt annen side ved filmen er hvordan byråkratiet fungerer og hvor velsmurt det er. Idet kupp-planene blir oppdaget og avslørt så står mye på spill og den lille actionsekvensen i filmen får fritt utfolde seg. Mye står på spill og dramatikken tar seg opp, men bølger også. Hvordan kuppet skal gjennomføres og deretter hvordan det effektivt blir stoppet.

Denne sekvensen er nok den, som i seg selv hever filmen fra å være en ren krigsdokumentar. Hva så med Tom Cruise? Joda, han duger i settingen som en småsleip og samtidig engstelig kuppmaker. Merk dog at dette ikke er noen historisk perle og går derfor stille inn i anmelderens almanakk.

Fakta:

Tittel: Valkyrie
Regi: Bryan Singer
Medvirkende: Tom Cruise og Kenneth Branagh
Utgivelsesår: 2008
Sjanger: Drama/Krig
Nasjonalitet: USA
Filmens nettsider: Valkyrie

Publisert  17.01.2010, 22:00
Oppdatert 17.01.2010, 23:30

Del på Facebook Del på Twitter