Skal man finne seg i alt fra norske politikere?

HÃ¥n og sjikane

Jeg har merket meg at flere stortingspolitikere tyr til metoder som tydelig kan minne om sjikane og regelrett personhets. Det er noe som er nytt i det 21. århundret og den nye politiske hverdagen. Javisst så hadde man friske krangler på 1980 og 1990 tallet. Men de gikk aldri så langt. Man visste å respektere sine politiske motstandere til tross for uenighetene som var.

Hverken Kåre Willoch, Gro Harlem Brundtland eller Thorbjørn Bertnsen ville sjikanert sine motstandere, som i meningsmotstandere. Å kalle folk for mørkemenn eller ty til manupilasjon av videoer er å trekke dette så altfor langt.

Mediaprofil

Så er det mediene og hvordan man tenker å fremstå der. Twittersaken anser jeg som en liten bagatell og kan unnskylde den. Men det er mange utspill jeg derimot har store problemer med å svelge. Ett av dem er Abid Rajas håpløse babyspråkstunt. Det var av såpass natur at jeg måtte lese artikkelen flere ganger for å være sikker på at det virkelig stemte.

Man må da virkelig kunne forvente mer av en stortingskandidat? Alle kan gjøre feil og ting kan komme ut av kontroll i opphetet debatt på tv eller internett. Men i media? Jeg blir betenkt som velger og politisk interessert. Av åpenbare årsaker så gavner dette ingen.

Kommentar: Det norske folk er ikke tjent med politikere som ikke kan besinne seg og som ikke har det som kreves. Folkeskikk og evnen til å stå ut i vanskelige situasjoner er ABC. Uten dette så har du ingenting på Stortinget å gjøre.

Publisert  31.07.2009, 21:00
Oppdatert 10.12.2009, 23:19

Del på Facebook  Del på Twitter