Jeg er på nivå 16 og lys tennes i den lette snøføyken ute.

Imorges var jeg litt spent og mer spent enn hva vanlig er om morningen. For første gang på tre år så skulle jeg treffe noen fra nett, sammen med min gode venn VampBea. Ett vennepar av henne som bor ute i Asker. Etter litt kjapp proviantering på Oslo S så var det klar for en liten togtur. Tenke seg til, ikke var toget forsinket heller. Slettes ikke verst.

Å komme tilbake til Asker igjen var rart. Sist gang var i 1980. Jepp, hele 30 år siden og en god del har skjedd siden sist. Det var ikke så mye tid til å se seg om, men det lille jeg så var flott. At stedet nå har fått bystatus er helt fortjent, rett og slett.

Fint og koselig var også besøket. Det var da ingenting å være nervøs for. Har nok litt lett for å være det og så smått beskjeden første gang. Ole og Kristin som vi var på besøk hos, hadde det kjempefint. Vi pratet, koste oss med hjemmebakt kake, reflekterte og det ga meg mange sterke inntrykk. Fordi: det er ikke måte på hvor mye uflaks, motgang og dritt man iblant skal måtte tåle.

Inntrykkene etter besøket er mange. Jeg er såpass god menneskekjenner at det går an å skjelne mellom et førsteinntrykk og det å vite når man er hos hyggelige og hjertevarme mennesker. Noe som slår meg gang på gang er at man skal måtte tåle så mye og slåss for alt. Hvorfor har det blitt slik?

Når jeg er inne på dette med forunderlige ting, så har jeg et par ting på lur. Først ut er Statistisk Sentralbyrå. Finnes det noen verre enn de og innpåslitne selgere? De siste dagene har de ringt meg sikkert 20 ganger. Bare fordi de kjører en lovpålagt undersøkelse. Er jeg derimot pålagt å svare de? Nei og ikke vil jeg svare de heller. Telefonterror fører ei noe godt med seg.

Get er også noen underlige skruer. Det er disse som gir meg internett og kabel-tv. Siden nyttår har det vært mye krøll med ustabilt nett og det ble selvfølgelig rapportert inn. Et dumt svar og to uker senere fant de idag ut at de skulle kontakte meg og sjekke stå. Spar pengene, fiks heller forbindelsen.

Ruter er også til å bli forundret eller forarget over. Fra 1. februar endrer de prisene og nå har de likegodt valgt å fjerne månedskortene. Dette har blitt erstattet av noe de kaller 30-dagers kort. Syv av årets tolv måneder er 31 dager. Nå skal de altså tjene mer penger ved å snylte på kollektivreisende. Sleipt og utspekulert.

Men dette skal ikke trekke ned på noen måter. Straks skal jeg lage meg litt sen mat, ta et glass iskald cola og tenke på tiden fremover. Tankene har vært noen den siste tiden. «Vil du dette?» «Er dette deg?» «Klarer du å gjennomføre dette?» Svaret på alle disse er ja, uten tvil. Jeg bekrefter dette ved å risse dette inn her og nå.
Sette grenser er viktig. Like viktig er det å teste grenser og så sprenge dem.

Har du forresten tenkt på hvor viktig det er å være glad for det man har? Jeg gleder meg over dette hver dag. Det finnes de som ikke har noe og det må man aldri glemme. Gode tanker går til brødre, søstre, venner og nye bekjentskaper. Med ønske om en fin kveld og givende morgendag.

Skrevet for Onsdag 20. januar 2010.

Publisert  21.01.2010, 00:45
Oppdatert 21.01.2010, 01:40

Del på Facebook  Del på Twitter