20.10.2021

Hårete gutter

oktober 24, 2009 av  
Kategorisert under Kultur

Hårete karer og myter. Grafikk: VampBea.Skal du ikke snart bli voksen? Du kan da ikke høre på slik musikk? Og når skal du klippe deg? Høres dette ut som kjente ungdomsårsfraser? Sannsyneligvis ja for mange oss.
Nå blir undringer over hår, rock og ungdomstid til spillefilm.

Det kan bli interessant og en gammel rocker minnes rebelltiden.

Langhåret ramp

Ikke like hårete kar. Foto: JTK.For som så mange andre tenåringer så var jeg langhåret, lettere rebelsk og hadde de lure svare på alt. Mötley Crüe, glitter stas og brak var ikke helt fremmed. Selvom det nok var de som likte glam-rock eller hårrock om du vil bedre enn meg. Til foreldere, tanter, onkler og alle andres forlystelse og forundring.

For noen var det en tilstand eller opprør, mens for andre var det en smakssak som senere ble til en livsstil.

Med hår til langt ned på ryggen på et gitt tidspunkt så ble jeg gjenstand for mange friske kommentarer. Homo, pøbel, berm, slask og ramp. Ack så mang en navn det kjære barn har hatt. Høres dette også kjent ut? Tenkte meg nok det. Klisjeene og til en viss grad fordommene.

Blir til film

Jeg trekker på smilebåndet når tankene glir tilbake til den tiden. Mange år og hårlengder færre. De samme klisjeene, de rareste forestillingene og de mest misforståtte fordommene eksisterer fortsatt idag. Blir vi aldri voksne? Det er mye enklere enn som så: nye generasjoner kommer etter og hår, rock og opprør vil aldri gå av moten. Myter handler ikke bare om å være myter, men også om å kjenne seg igjen og føle en identitet.

For mange er rock og tyngre rock nettopp det. Forfatteren Chuck Klostermann har lurt lenge på nettopp dette med rock, langhårete gutter og om de virkelig èr gutter. Så mye at at boken «Fargo Rock City» skal bli til film. En oppvekstskildring og hyllest til tungrocken.

Som arv

Jeg vil faktisk være den som påstår at musikk og musikksmak kan gå i arv. Det var ikke et fenomen noen kunne kle eller klippe av meg i ungdomstiden. Det ligger i genene mine. Riktignok så var hverken mamma, pappa eller noen andre i familien veldig til rockere. I en familie kan slikt ligge i genene, men bare slå ut hos enkelte. Alt har jo sitt opphav. Familiens sorte får da? Haha, der har vi nok svaret.

Men fra spøk til alvor: nå snart 20 år senere så hører jeg fortsatt på relativt tung og hard metalbasert musikk. Å si at musikk er en naturlig del av min hverdag er heller ingen dårlig løgn eller skrøne. Det er like naturlig som en varm deilig dusj, mat, en god tekopp og søvn. Derfor er musikk for meg en naturlig arv.

Kommentar: Om Mötley Crüe egentlig ropte til djevelen eller ei skal stå usagt. Både den ene som andre har sine meninger om musikk, budskap og alle mytene. Men er du åpen nok, så ser man lett at rock`n roll er som balsam for mange sjeler. Det går på hvordan man ser det og hva man vil se.

Publisert  24.10.2009, 19:00
Oppdatert 24.10.2009, 19:03

Del på Facebook Del på Twitter

Hva mener du?

Fortell meg hva du mener...
Vil du at bildet ditt skal synes i kommentaren? Skaff deg en gravatar!



Trykker du "send inn kommentar" samtykker du at du er kjent med min personvernspolitikk og vil overholde retningslinjene for bruk av nettsidene.