Det å skrive og formidle er herlig. På sin måte.

Helt fra jeg var liten av sÃ¥ er musikk alltid godt Ã¥ skrive til og i skrivende øyeblikk drønner tonene fra Hakens nye «teaser» eller «ert» om man vil fra deres kommende album «The Mountain». Kommentarene sÃ¥ langt er tydelige: at dette bandet tar nivÃ¥et dit Dream Theater aldri vil komme seg, desverre. NÃ¥vel: tilbake til musikken, for den inspirerer meg til Ã¥ skrive, drømme, tenke, se bilder foran meg og være kreativ.

Høsten er en fin tid å være kreativ på og ser fremover. Til å komme mye lenger enn tidligere erklært med T-baneprosjektet, sprenge nye grenser med trening, lesing, læring, forstand og godt fokus. Er du klar over hvor viktig det er å ha godt og riktig fokus? Og forstår man idag hvor mye det egentlig kreves?

Alt det man vil. Det er ikke rent lite et menneske ønsker seg iløpet av en dag, en uke, en måned, ett år eller igjennom et helt liv. Og tenk på alt det man egentlig ikke vil, men for eksempelvis må eller er forpliktet til å gjøre. Å kunne fly, ta perfekte bilder i verdensrommet, aldri betale skatt mer eller bli et barn. Aldri igjen dra i familieselskaper. Vel, noe er mulig, noe er umulig og noe må man bare gjøre.

Eksemplene var banale, dumme og på grensen til drømmende. Det er jo lov. Ikke alt funker i praksis vel og merke. Men det er jo dette som skiller realisme og fantasi fra hverandre. Men merk deg dette: noe som er skrevet er også rene fakta, noe man skal jobbe mot.

At jeg skal ta fantatiske bilder bÃ¥de av jord og ting «der ute», det kommer snart nok. At jeg ønsker Ã¥ bidra og gi mennesker hÃ¥p, det er og noe jeg vil jobbe mot fremover. At man derimot skal la seg trÃ¥kke pÃ¥, utslette sin egen personlighet og bli en del av individers egne agendaer derimot, njet. Not happening. Det skjer bare ikke.

Visste du forresten at det finnes minst en trillion mÃ¥ter Ã¥ løse rubiks kube pÃ¥? En av dem blir min. Javisst. Akkurat som jeg aldri hadde sett for meg at man kunne le sÃ¥ godt av en serie som «Big Bang Theory«. I mitt stÃ¥sted passer ikke slike ting egentlig inn. Men alle har vi vÃ¥re særegenheter.

Retro er jo sært også og moro. 1980-tallet er på mange måter tilbake igjen. Ifjor kom jo frysegodtposene tilbake eller Lolly som de kalles nå. Kuben er som sagt populær igjen og ikke minst Jo-jo`en. Bare vent: de mest utrolige hårfrisyrene, de skrikende jakkene, He-Man og sjokkrosa kommer også. Garantert. Det passer jo så godt inn. Merkelig nok.

En annen ting som passer godt inn under Kan, kan ikke, vil, vil ikke er jo september. Det er ikke bare en deilig tid. Det er også tid for skuespill, løgn, manipulering eller valg som noen fint velger å kalle det. Kan jeg få minne om at vi alle har et ansvar? Jo: å styre landet sammen. Hver for oss, men også sammen.

Jeg kan ta mine egne valg. Jeg kan ikke være med på å støtte løgn eller skuespill. Jeg vil ikke være med på å støtte tomme ord og ingen handling. Det jeg derimot vil, er å si: at utenom dette så nevnes ikke valget og de konsekvensene som kommer av det med ett eneste ord.

Derimot så ser jeg frem til en høst med lesing, litt pusling her, bønn, nye greske, serbiske, russiske og internasjonale bekjentskaper. Overskriften handler om rette og gale valg, om moro, om alvor og det å være tro mot de sanne verdiene. Mens jeg klatrer oppover fjellet, faller, slår meg, reiser meg og lærer av den lange turen. På inn og utpust.

Noe i ord, noe i bilder, noe på ark og kanskje til og med her eller på treplater. Bare Han vet. Men jeg gleder meg uansett. Det skal bli bra å uttrykke seg på en måte jeg vet det er mulig å få til.

Publisert  06.08.2013, 16:00
Oppdatert 08.08.2013, 14:00

Del på Facebook Del på Twitter