13.12.2019

Familiens rolle

august 1, 2013 av  
Kategorisert under Hverdagsliv, Personlig

Familie. Smak litt på ordet. Det er spesielt, forpliktende, bindende og bærende. Ihvertfall så lenge man lever. I gode som dårlige tider. Men jeg har gjort meg noen tanker som man skriver ned her. De kan være til undring, til sinne, til tanke eller til ren frustrasjon.

Kanskje får man en hel flokk på nakken? Kanskje Taliban? Militæret? NSA? Eller ingen?

Familiens rolle

Hvor viktig har familien vært og hvor viktig er familien for mennesker idag? Familien har nok igjennom alle generasjoner vært samlende, bindende, ledende og viktig. Uten familien ville ikke samfunnet vært levedyktig eller dynamisk på noen måte. Hushold, en institusjon eller en gruppe mennesker som er knyttet sammen gjennom arv (demonstrert eller stipulert) fra felles aner, ekteskap, partnerskap eller adopsjon.

Så sier ihvertfall Wikipedia. Blodsbåndet til denne gruppen mennesker som er familie og er til igjennom legale former for ekteskap, partnerskap eller adopsjon er hva det refereres til i vår vestlige kultur.

Man samles, man drar lasset sammen og man står sammen igjennom vanskelige tider. Familien er på mange måter grunnmuren som står igjennom regnet og aldri rakner uansett.

Rolleblandinger

Men hva hvis familien begynner å blande roller? Når gruppe blir til individer og individer eller gruppe eller ikke lenger tenker som en enhet med som fraksjon eller fraksjoner? Da kan det bli både vanskelig og farlig. Mange mennesker opplever idag å ha komplisert forhold til familien sin eller av mange grunner være en del av en større eller mindre splittelse.

Mange familier har gått til grunne eller nærmest blitt oppløst i mindre fraksjoner og avarter. Hvorfor? Grunnene er nok mange og for kompliserte til å skrive i en artikkel. Men rolleblanding og innblanding i det enkeltes familieliv kan være en av flere årsaker. Det er viktig at man som familie står sammen og bryr seg om hverandre eller er der for hverandre.

Det betyr dog ikke at man som familie har rett til å styre over et menneske, forlange at vedkommende skal gjøre som familien sier eller invadere det enkeltes familiemedlems private sfære. Altfor mange mennesker idag misforstår dette og mange tragiske skjebner finnes det som følge av dette.

Uløselige hindrer

Hva gjør man, dersom man som individ tar valg i livet familien ikke godtar? Gjør man som flertallet sier, føyer man seg eller står man inne for de valgene man tar? Det er mange hensyn som må tas, men som et individ og medmenneske må man alltid være sann, følge sannheten og gjøre det man er kalt til å gjøre. Innen jobb, tro og ellers i livet. Fordi: man skal leve og det livet er det bare du som kan leve som person. Ingen kan leve det for deg.

Selvsagt skal man ikke sette sin familie i vanære eller ikke respektere dem, men dette må gå begge veier. En gjensidig kjærlighet må det da være. Også her finnes det hindre. Mange mennesker og deriblant kristne, muslimer eller andre troende som har tatt valg i livet som familien ikke godtar, opplever å bli regelrett fryst ut. Noen blir kidnappet, andre misbrukt og noen til og med myrdet. Det forekommer selv den dag idag.

Når ikke respekten lenger er gjensidig i en familie og man tyr til ytterligheter for å kue andre medlemmer i familien slik at de skal føye seg, så har man gått for langt. En familie som ikke kan være samlet og som for eksempel er i mange små fraksjoner er fortsatt familie. Men de virker ikke som en hel, samlet familie.
Men de er allikevel fortsatt familie.

Det som derimot gjør det uløselig er når en familie nekter å godta deg for den du er. Da er man jo faktisk eksludert fra familien. Noe ingen familie har rett til å gjøre. Fordi: intet menneske har instiftet familien.

Brudne linker

Mange har opplevd dette. Alle av de som har opplevd dette kan med hånden på hjertet på ett eller annet tidspunkt fortelle hvor smertelig det er. «Du har valgt det selv for mange år siden!» vil noen mene med rette. Man velger ikke slike ting, de blir til fordi det ikke fungerer og de uløselige hindrene blir så mange at huset forlater grunnmuren.

En familie vil alltid bestå, men det behøver ikke å bety at alle som tilhører den deltar aktivt i den. Et liv i og utenfor en familie er ikke enkelt. Man må forsøke å være tålmodig  og be, tenke på og elske dem. Som sine neste uansett. Bare tiden vil vise for den det måtte gjelde om han eller hun kommer tilbake til familien.
Eller om man må klare seg på egenhånd.

Publisert  01.08.2013, 20:00
Oppdatert 02.08.2013, 20:30

Del på Facebook Del på Twitter

Hva mener du?

Fortell meg hva du mener...
Vil du at bildet ditt skal synes i kommentaren? Skaff deg en gravatar!



Trykker du "send inn kommentar" samtykker du at du er kjent med min personvernspolitikk og vil overholde retningslinjene for bruk av nettsidene.