Men hvor begynner man og hvilke grep må først foretas?

Juksekultur og velferdsrot

Jukse og snyltekulturen er det aller første man må ta tak i. De mange trygdesvindelsakene og det omfattende jukset i deler av taxinæringen må slås knallhardt ned på. Her nytter det ikke med honningkrukke, formanende fyord og klapp på skulderen. En annen sak er jo disse trygdeutbetalingene som en stund ble gitt til polske arbeidere. Dette er direkte uansvarlig bruk av velferdsmidler.

Så kan man spørre seg: hvem er inkonsekvente og hvem gjør ikke jobben sin riktig? Svaret er de norske stortingspolitikere som fortsatt er 1940-talls naive og NAV som aldri kommer til å klare å rydde opp i sitt evigvarende rot. System kræsj eller eventuelt systemkræsj.

Resultatet blir som altfor mange ganger før at juksemakerne går fri og får utbetalt store summer de ikke har krav på. Mens herr og fru hattemaker derimot settes under kollektiv mistanke og henvises til brødsmulene fordi det skal spares inn. Man blir syndebukk fordi systemet selv ikke har kontroll og noen må ta smellen.

Sykelønnssystemet

Jeg deler Jens Stoltenbergs bekymring om økte trygdeutgifter og velferdsutgifter som har gjort et voldsomt innhogg i statsbudsjettet. Men til nå har jeg vært uenig om fokuset som har vært rettet mot feil målgruppe. Derfor er det ikke så urettferdig at bedriftene må være på å betale deler av regningen for å kunne få ned sykefraværet i arbeidsstokken.

Men her må man ha tungen rett i munnen og skissere opp en helhetlig og fungerende løsning. Inkluderende arbeidsliv, et NAV som begynner å virke og utfordringene dette vil gi for småbedrifter må også tas med i betraktningen.

Viktig skille

Kanskje det aller viktigste her, er å skille mellom det å gjøre de rette grepene og å foreta seg forhastede feilsteg. Fordi det vil bare bidra til å forverre den sosiale situasjonen for mange. Jeg tenker først og fremst på at politikerne har en lei tendens til å kreve kutt og leke sheriff Johan anno 1180 i usmakelig 2009 variant.

Å redusere velferdsordninger og ta fra de syke, ressurssvake og arbeidsløse som har altfor lite fra før av er ingen løsning. Det er bare et steg nærmere offentlig og sosialt massemord. Slike desperate tiltak må bare ikke den rød-grønne regjeringen ty til.

Kommentar: Jeg vil oppfordre godt gasjerte stortingspolitikere og næringslivsledere om å vise moderasjon. Kutt lønnen deres med 200.000 hver, innfør ny sykepengeordning og få utslettet juksekulturen. Sist men ikke minst, fjern den sosiale dumpingen som vokser seg som en ondartet kreftsvulst i arbeidsmarkedet.

Publisert  20.11.2009, 05:30
Oppdatert 20.11.2009, 05:40

Del på Facebook Del på Twitter