Jeg har et par ting å si om saken.

Synspunkter vs fakta

Det er alltid interessant med ulike synspunkter og kommentarer, da dette stimulerer til god en debatt. Å dreie dette over på partipolitikk, tyder på en manglende kjenneskap til nettstedet og minst like liten interesse for temaet. Under hver artikkel finnes det en link til retningslinjene. Kan du tenke deg til hvorfor? Jo, for å unngå absurde utsagn og useriøs debatt.

At du er uenig med meg er helt greit og ikke noe problem overhodet. Men å latteliggjøre et seriøst tema og ikke kunne dokumentere på en skikkelig måte er derimot ikke like greit. Minstekravet er at du faktisk setter deg inn i hvordan ting fungerer her.

Mine klimabekymringer er basert på lenger tids fyldig mediadekning, debatt og derav voksende bekymring. Temaet er følsomt ja og jeg fremmer dette igjennom synspunkter og hva som finnes av fakta.

Realiteter

Er så alt sammen bare hokus pokus og oppspinn? Er det derfor politikere og innflytelsesrike mennesker fra hele verden er samlet i København i 10 hele dager? Tenk godt etter nå. Det kan sies så mangt om mediene såvel som politikerne og deres fremtreden. Men å lyve om et såpass alvorlig tema? Nei, de har simpelthen ikke råd til det.

Fordi fallhøyden ville vært så altfor stor og tillitskrisen som oppsto deretter. Klimakrisen er en realitet og den har ikke dukket opp over natten. Men det er nå at virkningene for alvor har begynt å åpenbare seg. Selvsagt kan mediene kunsten i å overdrive for å selge. Men spør deg heller hvor alvorlig situasjonen egentlig er.

Overfladiskhet

Menneskepsyken er engang slik at vi gjerne fornekter det som er ubehagelig og vanskelig å forholde seg til. Det har jeg opplevd før i debatt og vet det vil komme igjen. Allikevel så velger jeg å rette en kritisk pekefinger mot de som bagateliserer og prøver å fornekte klimadebatten. Hvorfor denne overfladiskheten? Tror dere ikke at dette også angår og rammer dere?

Det rammer alle. Vinterene de siste årene har blitt varmere og med unntak av ifjor, så er det seks år siden sist jeg opplevde en lang og kald vinter. Er de mange stormene i Europa og det stadige tropiske uværet i Asia bare en godt ressigert  bløff? Hva med tornadoene som England og Frankrike har hatt?

Kommentar: Jeg skulle så gjerne ønske at alt sammen var eventyr og en vond drøm. Desverre så er det ikke slik. Isen smelter og det i et raskere tempo enn fryktet. Konsekvensene? Havet vil stige to meter innen dette århundret og millioner av mennesker vil mangle drikkevann og mat.

Publisert  14.12.2009, 22:30
Oppdatert 15.12.2009, 02:32

Del på Facebook Del på Twitter

Samtidig er jeg bekymret for fremtiden og de klimaendringene som allerede er igang.

De fattigste lider

Det er bare å innse først som sist at klimaendringene allerede er godt igang. Disse er et resultat av fossil brensel og kjør-på mentalitet gjennom de siste 30-35 årene. Nå har resultatene begynt å åpenbare seg for alvor. Noe av det som har gjort mest inntrykk denne uken, er Leah Wickhams fortvilte appell til klimatoppene. Jeg forstår hun godt og frykten er reell.

Fiji er ett av mange land som pr idag ligger svært utsatt til når havnivået øker. Jeg sier når, fordi det ikke er et spørsmål om, men når det vil skje. Det vil ramme verdens aller fattigste som I-landene står i dyp gjeld til. Både moralsk og økonomisk. Bare Afrika alene vil allerede ha tap på opptil 26 milliarder dollar i året.

Ingenting er som før

Det som bekymrer meg aller mest, er at ingenting er som før. På 1980 tallet og begynnelsen av 90 tallet så var det kalde og snørike vintre med helt ned til -30 kuldegrader. Sist jeg kan huske det, var i 2002. Siden da har det bare blitt varmere. Både om sommeren såvel som vinteren. Været er mer ekstremt, stormene er flere enn noengang og naturkatastrofene er blitt fler og hyppige. Spesielt i Asia.

Europa har også fått føle at klimaet endrer seg med kraftige stormer, mer nedbør og større skadeomfang. Tornadoer i England, Frankrike og en mindre mini-tornado i Østfold forteller tydelig sitt språk. Jeg frykter at dette er starten på noe større, som i voldsomme naturkatastrofer.

Lytt til oss

Grip muligheten sa jeg mandag. Det kan ikke gjentas nok. Urfolk er lei vestens arroganse og krever respekt. Selv krever jeg at politikerne tenker lenger enn fire år om gangen og iverksetter øyeblikkelige tiltak. Det er på tide å etablere underjordiske drivhus for kunstig fremstilling av mat, satse på ny teknologi og sette av mer penger. Til forskning, kollektivtrafikk og alternative energikilder.

Når Greenpeace stiller krav til Obama og demonstrantene uttrykker frustrasjon, så er dette en måte å si ifra at man må bli hørt. Det er en grunn til at miljøvernere og den vanlige kvinnen og mannen i gaten er urolige. De ser forandringene og vet at dette kan ende virkelig ille.

Som i 2012? Nei, det er film. Men at klimaet endrer seg så dramatisk på kort tid at vi ikke er rede til å stå imot. Slutter havet å ta opp CO2 har vi problemer. Like store problemer som når matproduksjonen stopper opp pga tørke og at havet blir surt, så fisken forsvinner.

Kommentar: Jeg vet at dette er en orgie av pessimisme og dårlige fremtidsvisjoner. Men det går ikke lenger å lukke øynene og fornekte realiteten. Blir ikke noe gjort snarest, så har menneskeheten en serie av svært ubehagelige hendelser i vente. Som vi selv er skyldige i.

Publisert  12.12.2009, 05:55
Oppdatert 12.12.2009, 06:00

Del på Facebook Del på Twitter

Igår var jeg skeptisk og idag er jeg mildt sagt kritisk. 

For mye av det gode

I lengre tid har det vært klart at Barack Obama skulle få årets fredspris og et Oslobesøk ble bebudet. Siden da har det gått i ett med Secret Service, den ene avlysningen etter den andre, formaninger og sikkerhetstiltak i beste amerikanske stil. Det har forlengst tatt av og blir bare for mye av det gode. Jeg liker Obama godt og synes han har fått til mye allerede.

Det blekner litt i et opplegg som minner om et vilt amerikansk mediasirkus på norsk jord. Selvsagt må USAs president ha beskyttelse rundt seg, men noen må lære yankeene hva det å moderere seg vil si. At mannen ikke tar seg tid eller virker å ville ha prisen er en annen ting. Det oppleves som direkte uhøflig.

Ressursbruk

En ting jeg har tenkt jevnt og trutt på de siste uken er ressursbruk og prioriteringer. Politistyrker man knapt har sett maken til skal passe på en historisk president idag. I København tømte man byen for limousiner før klimatoppmøtet. Som om ikke det er nok, så legger man ned skoler og kantiner i en kriserammet kommune. Hva gjør man med pengene? Joda, man bruker de på VIP-billetter istedet.

Dette er et rent hån mot innbyggerne i Tromsø. Men ikke enestående. Alle eksemplene ovenfor er klassiske bevis på hvor feil og grov styre og stats bruk av ressurser er i disse dager. En opptreden og fremgangsmåte som hvilken som helst annen ville slitt voldsomt med å forklare (som i bortforklare dette).

Tiden flyr

Men til tross for irritasjonen og forargelsen så tenker jeg mest på at det er utrolige små 14 dager igjen til jul. Jada, det er den samme greia hvert bidige år. I forrige uke hadde det ikke helt gått opp for meg ennå. Nå har tåken lettet og det er bare å innse at tiden raser avgårde i stormkasts tempo. Kort skal sendes, heim skal vaskes, gaver og mat skal handles inn.

Det er fantastisk hvor fort et år kan gå. Har også tatt meg selv i å lure på hva man gjør når et familiemedlem er sykt og man ikke helt vet hva som kan gjøres. Følelsen av hjelpløshet er den verste jeg kan tenke meg til.

Mens det snører seg til, så må man bare hjelpe til så best det går an og være tilstede. Enten det er besøk av proporsjoner, håpløs pengebruk eller knapt med tid. Man må bare stå sammen, gjøre det beste ut av ting og glede seg over det man har. Om litt er julekvelden her. For 2009. gang.

Publisert  10.12.2009, 03:00
Oppdatert 10.12.2009, 03:15

Del på Facebook Del på Twitter

Klimatrusselen er reell og det handler om å ta grep nå for å være godt rustet i fremtiden.

For fremtiden

Dette klimatoppmøtet er viktigere enn noensinne fordi det handler om å legge frem politiske og slagkraftige føringer for fremtiden og generasjonene etter oss. Hvordan komme frem til en avtale som vil gi konkrete tiltak. Deriblant å kunne begrense omfanget av klimaforandringene som allerede er igang. Unødvendig snobberi og dårlig organisering er ting man snarest må legge av seg.

Gro Harlem Bruntland har et svært viktig poeng når hun sier at U-land ikke kan eller må skyve alt ansvaret for klimatrusselen som rår over på I-landene. Alle land i hele verden må stå samlet nå og vise felles ansvar.
Vi kan ikke ha noe av hemmelige avtaler, juks eller kvotesalg.

Forandringer vil skje

Uansett hva som blir vedtatt i København innen 18. desember, så må vi være realistiske og innse at noe vil skje med klimaet. Liten som stor skala. Det vil tvinge menneskeheten til å tenke nytt. Hvordan skal vi møte klimaendringene og hvordan unngå store skader? Mennesker har talent og en utrolig evne til å få ting gjort. Nå må man begynne å tenke på hvordan sette det ut i system.

Mer ekstremvær enn noensinne før har gitt flomkatastrofer i Asia og en nedslående klimarapport forteller at klimaforandringene vil føre til mer vold og konflikter i verden. Knappe vannressurser mange steder rundt om i verden er iferd med å bli et stort problem. Dette er bare en smakebit på hva vi har i vente.

Handling

Lars Løkke Rasmussen har helt rett når han sies at det må handles. Hele verdens øyne er nå rettet mot København. Man skal ikke håpe på for mye, men det er slettes ikke urimelig at man har forventinger til klimatoppmøtet. Vi vet at issmeltingen er raskere enn hva man tidligere har flyktet og flere av verdens storbyer kan ligge under vann innen år 2100.

Innen den tid vil vi ha vært igjennom mer ekstremvær gjennom stormer, nye oversømmelser, perioder med ekstrem hete og tørke. Selv norske byer som Oslo, Kristiansand og Bergen kan stå mellom 18-49 cm under vann om 50 år. Dette er bare noen scenarioer om hva som vil skje om prat forblir prat.

Muligheten er enestående og må gripes tak i nå. Klimaet kan ikke settes på vent eller legges under noen sparekniv. Derfor må politikerne forstå at vanskelige beslutninger må tas og de må innse hvor ufattelig viktig det er. For milliarder av mennesker over hele verden. Imorgen såvel som i nær eller fjern fremtid.

Publisert  08.12.2009, 20:00
Oppdatert 09.12.2009, 07:00

Del på Facebook Del på Twitter