Gjentatte ganger har Flexus fått refs av Datatilsynet og nå skjer det igjen.

Reaksjoner

Folk er ikke mer ubevisste enn at de reagerer på logging av den svært overdrevne typen som Ruter gjentatte ganger har fått kjeft for. Det nye og ikke helt plettfrie billettsystemet ønsker å logge kundens reiser fra A til Å, men det synet er de nok sørgelig alene om. Men det er altså slik en storebror kan være, overbeskyttende og iblant i det vel klammeste laget.

Informasjonsmengdene som Ruter ønsker Ã¥ samle om deg, er mer omfattende enn en detaljert utskrift fra banken. Til sitt forsvar sÃ¥ hevder kollektivselskapet at dette kreves for Ã¥ opprettholde et godt rutetilbud. «Lillebror, jeg mÃ¥ fotfølge deg sÃ¥ du ikke fÃ¥ problemer senere i livet». Absurd og vel formyndersk omsorg?

Egen vilje

At Ruter tar seg godt til rette over folk er et dårlig skjult faktum. Litt dypdykk på nettsidene til Flexus viser at det er fullt mulig å bli anonym Flexuskunde. Men betingelsene er naturligvis langt dårligere enn for en vanlig kunde. At Datatilsynet ikke har gitt selskapet lov til å logge de reisende sine reisevaner burde satt en effektiv stopper. Men neida, det logges og overvåkes som aldri før.

Her råder en egen vilje og det har gått så langt at Datatilsynet har måttet fatte vedtak ovenfor Ruter. Innen juni 2010 må rutinene ha blitt endret. Reaksjonen er at dette skal man bruke tid på å se på og en klage vurderes. Akkurat som å høre en storebror sladre til mor nå han ikke får viljen sin ovenfor lillebror.

Kommentar: Ruter påstår de er opptatte av personvern. Jeg mener de lyver og foreslår at regjeringen griper inn om selskapet ikke retter seg etter Datatilsynets bestemmelser. Kundenes sikkerhet må gå fremfor et overvåkingsbehov det ikke finnes grunnlag for å opprettholde.

Publisert 02.12.2009, 11:00
Oppdatert 02.12.2009, 11:16

Del på Facebook Del på Twitter

Selskapet samler personinformasjon fra åpne kilder på nettet og folk ser rødt.

Blottlegging

Protestene som Gule sider pådro seg i sommer er bagateller sammenlignet med dette. Her blottlegges alt. Navn, adresse, telefonnummer, bilde og detaljer. Det perfekte verktøyet for kriminelle og andre med uærlige hensikter.

Mens Datatilsynet lurer på om dette er lov eller ikke. Er dette virkelig noe å lure på?

Jeg lurer heller på om personvernet vårt er en vits og det er ikke første gang. Ville et velfungerende personvern latt det gå så langt som det har gjort nå? Skepsisen min blir ikke mindre av dette.

Altfor lenge

Datatilsynet har nå sendt brev til nettstedet og gitt de frist til 15. oktober på å svare. Protokoller og frister skal følges, noe som er forståelig. Omfanget gjør dog at dette er altfor å vente. Privatlivets fred er ufravikelig. Grenser flyttes og ingen griper inn.

Det er uakseptabelt og stadig lar man seg forbløffe over Stortingets manglende inngripen i personvernssaker. Tør de ikke? Vil de ikke? Og sist men ikke minst: er dette lov?

Oppdatert 26.09.2009, 02:44

Del på Facebook Del på Twitter