For ingen mann kan love noe på den andre siden uten å bygge broen først.

La oss begynne med ordførerkandidatserien der SV`s Marianne Borgen sier hun vil ofre ny E18 for å bygge ny T-banetunnel i Oslo Sentrum. Åh! Så flott da! Det utbryter du sikkert, mens fredagskaffen inntas og hodet settes på vent. Det er jo straks helg. Men brems litt nå og tenke deg om. Valgkamp, løfter, fine ord, velskrevet manus. Hvor mye av dette er prat og hvor mye er reelt? Det kritiske spørsmålet man som velger må stille seg.

Politikere liker ikke slikt, de vil ha enkelt engasjement. Stemmer. Gjennomslag for sine fine taler, løfter og så like velskrevne manus. Men jeg liker ikke skuespill eller manus. Fakta derimot og handling. Uansett om du er liberal, rød, blå eller i sentrum så må byen du skal fronte stå i fokus.

Samtlige ordførerkandidater for Oslo må se å forstå at Ruters forslag til ny sentrumstunnel for T-banen ikke bare er søte skisser. Men tvingende nødvendig for fremtidens Metro i Oslo, for miljøet og trafikkavvikling i en by som vokser fort.

De samme ordførerkandidatene bør også spørre seg selv hvorfor kriminelle i fengsel behandles verdigere enn eldre på gamleheimen. Fanger i norske fengsler tas på med silkehansker. De har tilgang til tv, internett, utdanning og lommepenger. Våre gamle derimot får kun mat til 40 kroner om dagen, stues bort på kottet, får en dusj hver 14. dag og legges klokka tre på ettermiddagen.

Synes dere at dette er greit? At vÃ¥re eldre behandles som tungt kriminelle og at tungt kriminelle i fengslene behandles som lønnsmottagere og «feriegjester»? Svar ærlig pÃ¥ disse spørsmÃ¥lene. Det er saker folk er opptatt av og undertegnede mener ordførerkandidater som bypolitikere bør tenke seg grundig om nÃ¥.

Publisert  02.09.2011, 21:00
Oppdatert 03.09.2011, 18:50

Del på Facebook Del på Twitter

Du må ikke bli syk. Ikke idag og ikke i Norge.

Nå er jeg ganske bombastisk ikke sant? Noen politikere, debattanter eller lesere på det store internettet vil garantert mene dette. Derimot så finnes det eldre som er demente, dårlige til bens og generelt har en svært skrantende helse. De får beskjeden: Nei, beklager. Du har ikke rett til hjelp eller sykehjemsplass. Tenk deg selv da, hva gjør du?

Politikerne de snakker, bydelene eller kommune kan ikke tilby deg plass eller verdig hjelp. Etter et langt og slitsom liv så ørker man å ha sine siste dager i mak og ro. Gudrun Kvam (96) opplever å ikke ha noen form for rettigheter idag i 2011. To år etter fagre løfter som bare var blank løgn.

Derfor må du ikke bli syk idag. I Norge anno 2011. De eldre må ha rett til å få klage og kunne ha rett til å få enerom. Men de har det ikke. Dette er ingen måte å behandle eldre på, som har vært med på å gjøre landet vårt til det som det èr. At statsråder har lovet det ene og det andre betyr så lite når det ikke blir gjort noe med. Noe helt konkret.

Bli derfor ikke syk, for du er ikke garantert hjelp. Selvom politikere i TV-ruten din, pent kledde med manuset på plass og ønsket som så mye. Først og fremst for å vinne din tillit. Men ikke alltid for å innfri det de lover. Jeg etterlyser konsekvenser for politikere som ikke holder sine løfter.

De burde selv stå i boligkø eller måtte bo på dobbeltrom eller hospits en stund. Kanskje de da vil forstå at det ikke er slik man kan behandle sine eldre i ett land som skryter av å være verdens beste å bo i.

Publisert  24.08.2011, 18:00
Oppdatert 25.08.2011, 14:00

Del på Facebook Del på Twitter

Kunden er sjefen heter det så fint. Det kan diskuteres.

Eldreomsorgen

La meg begynne med eldreomsorgen. Det er ikke alltid den akkurat skinner. Martha Sogn (75) har fått erfare at ikke alt er som det skal i Råde Kommune. Hun har måtte ta til takke med plass på et lager i kommunens sykehjem.

Dette er så skammelig og uverdig som det kan få blitt. Hva måtte til for at noe skulle blitt gjort? Og da snakker jeg ikke politiske vedtak. Jo, media måtte ta tak i saken. Det gjorde Aftenposten og først nå ser det ut til å skje noe.

Posten som kryper

En annen sak er den Guðrún Jóna opplever med Posten Norge. Jeg har skrevet om henne her før. Men til saken, i lang tid så har Posten glimtet til med dårlig service og lite lydhørhet. Tilslutt rant det over og en sint bloggartikkel ble til.

Først når ABC Nyheter tok tak i saken, så begynte ting å skje.

Da valgte posten å legge seg helt flate. At ting kan bli borte fra tid til annen er som så. Men gjentatte tabber er ikke godt nok. Folk er avhengige av at posten kommer frem og tjenesten fungerer. Uten å måtte be media om hjelp.

Konklusjonen: er at det offentlige må ta seg sammen og begynne å lytte til forbrukerne. Altfor mange klagesaker tyder på at de ikke gjør nettopp det.

Publisert 05.07.2009, 02:30
Sist endret 05.07.2009, 02:32

Del på Facebook  RSS  Del på Twitter

Og tilfellet som Aftenposten trekker frem, er neppe enestående.

Nedverdigene opptreden

Aage Pedersen (84) har smertelig fått erfare at ikke alle selvfølgeligheter er like selvsagt, om uhellet så skulle være ute. Øl på handlelisten ble ikke godtatt av hjemmehjelpen. Avslaget begrunnes med at det er mye misbruk av alkohol. Noe helsepersonell ikke skal være med på å bidra til.

Den biten kan jeg forstå. Men det blir umyndiggjøring når regelverket ikke gir noe rom for vurdering utifra skjønn og enkeltsaker. Bydel Alna velger altså å umyndiggjøre sine brukere. Noe som er svært betenkelig.

Les mer
La dem kjøpe øl

Kommentar: Jeg reagerer på bydelenes praksis. Fordi den bidrar til å frata eldre og svake mennesker valgfriheten. Dette er rett og slett uverdig.