Eller har den fjerde statsmakt litt å si også?

Skriveriene har mildt sagt vært voldsomme og på grensen til favoriserende og idoliserende. Men det er en vanskelig sak med flere sider og vesentlige faktorer. Menneskelige som statlige og kanskje de mer rigide også. Samtidig finnes det mennesker som har fått sitt liv ødelagt eller aldri får sjansen til å forklare sin sak. Man har også farlige mennesker som aldri burde vært her, som får bli.

Men mediene har en rolle, en viktigere rolle enn det mange av oss er klar over. For de kan styre, påvirke og presse. Opinionen som politikere og hele systemet. Den siste uken er noe av det verste jeg har vært vitne til noensinne. Javisst, så er dette en spesiell sak. Men idoldyrkelse og favorisering sniker seg frem i tankene.

Men hva med de som ikke er like pene, velutdannede eller vellykkede? Jo, de skriver mediene lite eller intet om. Det finnes mange skjebner like Tommy Buskerud sin. De er ikke like vellykkede, ressurssterke og pene. Ergo så har de ingen sjansen og må klare seg selv. Tror du andre innvandrere (lovlige som ulovlige) får samme hjelp og mediedekning?

Nei. Overhodet ikke. Funksjonshemmede, TT-brukere, de som møter veggen mot NAV, overgrepsofre eller kronisk syke blir ikke fulgt opp på samme måte. Mediene har makt og vet å bruke dem. Det som blir så leit og feil, er at de også bidrar til å skape en uakseptabel ulikhet i samfunnet som Norge ikke bør være bekjent.

Publisert  16.01.2010, 13:00
Oppdatert 17.01.2010, 16:05

Del på Facebook Del på Twitter

Virkeligheten èr nemlig ikke slik for alle.

Grovt overtramp

Noen ante kanskje en viss bedring da Bjurstrøm forsøkte seg på å unnskylde NAV i sommer. Men som venn og et vitne vet jeg bedre. Gjennom årene har jeg selv vært noe borti byråkratiet, men har vært forholdsvis heldig. Har du derimot det som heter AAP idag, så er du ikke like heldig. Snarere uheldig vil jeg faktisk si.

Rettighetene er så og si ingen. I praksis er du for fritt vilt å regne. Ta for eksempel NAV, de kan jo i praksis gjøre hva de vil med deg uten at noen griper inn. Og da følger også gjerne andre etater. Hjelp kan man bare glemme. Enda det strider både imot lover som sier at en har krav på hjelp. Grovt overtramp i praksis.

Egne regler

Skattevesenet har man hørt om at driver med bingo når din skal regnes ut og de vet ikke helt hvorfor det er slik. Sånn er det bare sier de. NRK har sine lisenssatser og slik er det også bare. NAV igjen har også sine egne regler. Ihvertfall på Alna-kontoret. Her opererer de med egne regnestykker og stenger køen når de selv har lyst.

La oss si du for eksempel vil klage på en saksbehandler der, da behandler saksbehandleren selv klagen. Smilende har min venn blitt fortalt at man må regne med en tøff fremtid og ikke bør regne med særlig eller noen hjelp overhodet. Står dette skrevet i sosialloven noe sted? Neppe, ergo et lovbrudd.

Gjentagende historie

Dette er historien som gjentar seg og ikke bare et trist vitne kan fortelle om dette. Det er ikke så mye positivt å si eller lese om mye av byråkratiet. Men vet du hvorfor? Fordi folk blir syke og psyke av det. Dette systemet setter ikke enkeltmennesket eller deres skjebne i forsetet. Derimot setter det seg selv og egen sysselsetting først. Selv det å få et honnørkort blir umulig da.

Mennesket er et nummer i en kø som kan vente. En time. En uke. En måned. Eller i verste fall: flere år. Enten det er kommunen, NAV, Skattevesenet eller andre offentlige etater. Det er ikke så nøye. Slik skaper en farlig kløft. Mellom mennesket og systemet.

Kommentar: På toppen av det hele fjerner de vanndispensere på sine kontor, men setter inn automater for vann og snacks. Nå skal de ta betalt for tjenester også. Men å gi hjelp til sine trengende kan de ikke sørge for. Dette er noe av det nærmere man kommer helvete i Norge.

Publisert  02.09.2010, 16:00
Oppdatert 03.09.2010, 09:10

Del på Facebook Del på Twitter