Livskvalitet og forbruk

Det ene henger sammen med det andre. Nye tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at vi er blitt mer forsiktige og holder igjen på pengepungen. Men er det egentlig så veldig rart eller er dette en helt naturlig konsekvens av den situasjonen vi er i akkurat nå?

Jeg deler noen tanker rundt mine betraktninger om dette.

Usikkerhet

Moment A som for mange er det viktigste argumentet for å være langt forsiktigere i pengebruken og forbruket enn før, er økonomien. Enten vi liker å innrømme det eller ikke, så er tidene usikre. Finanskrisen er fortsatt i levende live og land som Hellas, Italia, Spania og USA er hardt rammet. De står oss ikke så altfor langt unna på mange måter og dette påvirker veksten, forbruket og det daglige levesettet vårt.

Alle merker finanskrisen og usikkerheten i markedet på den eller andre måten. Dagligvarebutikker, banker, handlesentre og alle andre som driver forretning har fått føle at økonomien er strammere. Selv i Norge.

Salg, tilbud, reduserte priser og glisne handlegater vitner om at ting ikke er helt ved det normale. Folk har ei noe annet valg enn å være langt mer forsiktige nå. Ville vel du brukt mer penger enn man hadde og kanskje stå uten jobb imorgen? Svaret er nok i ni av til tilfeller nei.

Skiller

En annen viktig faktor: er at det har blitt et skille mellom fattig og rik som begynner å bli svært synlig i Norge. Dette påvirker også statistikkene og det nasjonale forbruket. Livskvaliteten er for mange en daglig kamp for å holde hodet over vannet. La meg ta et tilfelle og eksempel: vi har mange som er kronisk syke i landet og disse har mindre å rutte med en før.

Dels fordi Helse-Norge har sluttet med medisiner som vanligvis kan hjelpe på, fordi de ikke var lønnsomme nok. Trygder og sosialytelser har heller ikke økt.

De har heller blitt kuttet ned og mange opplever at man blir psyket ut, motarbeidet og at plutselig har egne regnestykker begynt å dukke opp og vurderinger som kolliderer fullstendig med sosialloven og loven i det hele tatt. Da sier det seg selv, at når man knapt har noe å leve for, så er det desto mindre å bruke penger på.

Ujevnheter

Idag har vi fått en ujevnhet i hele samfunnet fordi man ikke har et jevnt livsoppholdsgrunnlag i befolkningen.Det begynte med fattigdomskampen som regjeringen tapte fordi de ga den opp, fortsatte med NAV sine endeløse problemer, fortsatte med finanskrisen og derfra har det ballet på seg. Norge går for å være et rikt land, men jeg er personlig i sterk tvil om dette.

Prioriteringene som blir gjort ihvertfall er ikke riktig og de er avgjørende for alt. Livskvalitet påvirker forbruket som igjen påvirker økonomien som er landets drivkraft.

Alt henger som sagt sammen og for mange så handler det nå om å overleve og holde det gående fra dag til dag. Det alene bidrar til ujevnheter som ikke vil flate seg ut, men derimot øke i takt. Forbruket vil nok ikke øke fremover, men heller synke. Løsningen er det myndighetene som sitter med.

Kommentar: De har det hele ansvaret og må manøvrere oss ut av denne krisen og nye kriser som måtte komme fremover. Uten gode løsninger, blir det heller ikke forbruk og vekst. Som til syvende og sist gir oss livskvalitet.

Publisert  13.08.2010, 02:00
Oppdatert 16.08.2010, 16:20