Det er noe som er konstant.

Fortiden:

Alle har vi en fortid, men det som betyr noe er nået og fremtiden.
Som små stjerneskudd er vi på himmelen, blomsten på markene,
vinden kommer forbi og blåser oss bort. I alle retninger.

HÃ¥p, opptur, nedtur, glede, sorg, smerte og erfaringer. Mennesket vokser.
Brød, tro så blir det slik. Lytt så får du høre og forstå så vil du lære.

All kunnskap krever læring og viljen til å ta imot.

Publisert  03.09.2012, 21:00
Oppdatert 05.09.2012, 00:30

Del på Facebook Del på Twitter

Kruttrøyken har langt seg og nå er det nye her.

TÃ¥kete horisont

Hva vil så det nye året bringe? Hva er planene? Hva skjer nå? Sant og si så er horisonten litt lik vinterværet så langt i 2011-2012 sesongen. Jeg gikk så tom for idèer og inspirasjon. Det har betydd flere måneder med fullstendig skrive og jobbstans på hele nettstedet. Så mye har skjedd, men det kan oppsummeres slik:
jeg vil gjøre noe med livet mitt og det krever utdanning, oppgjør med gamle ting og en helt ny begynnelse.

Sannsyneligvis oppbrudd. Men ikke ennå. Alt til sin tid. Det betyr derfor at ting kan virke litt tåkete akkurat nå. Mens man skriver, mener og tenker så forandrer livet seg. Jeg forandrer meg. Enten man liker det eller ei. Planen er nå å gjøre meg ferdig med web og skrive om tingene nær meg i hverdagen.

Men hva da?

Jo, jeg skal legge ut bilder. Gamle som nye og snart helt ferske også. Jeg kommer med ting man liker èn gang i måneden. Hver uke går ikke. Tiden går for fort. Kanskje noen stemmeklipp også. Bøker, strøtanker og kanskje til og med små dikt. Det jeg dog er ferdig med er å mene alt mulig om det som skjer i hverdagen og verden. Generelt er jeg kritisk til samfunnet etter 1537 på verdensbasis og særlig fra 1850 av.

Det kan stå seg som veikart nok for mine synspunkter. Enkelt og ikke så innmari innpakket og komplisert er oppskriften for i år. Jeg ser fremover og gleder meg til det som skjer. En svært prøvende høytid er i fase II, men klager ikke, forventer ikke så mye, men tar dag for dag og gleder meg over alt det gode livet byr på.

Velkommen

Jeg ønsker derfor 2012 velkommen. En begynnelse. Et nytt kapittel skrives trolig snart og to prosjekter vil kreve tid fremover. Men er spent og har endelig arbeidslyst igjen. Har siden sist også fått meg jobb, synes Angry Birds er moro og snuser inn duften av svidd kullbrikke og litt kongerøkelse. Deilig. Det lukter vinter, spenning, glede og forsiktige håp.

Og en ting: når du spiller godbiten av, som er midt i artikkelen: tenk på den stakkars naboen. Ikke guff altfor høyt opp, ta det pent og: Godt Nytt år. Kos dere og pass på, det er farlig glatt ute.

Publisert  01.01.2012, 21:00
Oppdatert 05.01.2012, 00:00

Del på Facebook Del på Twitter

Og ganske så riktig, alt kan slettes ikke sammenlignes.

Fredagen hoppet jeg glatt over, men torsdagn kan fint leses her. Lørdagen derimot er litt som meg for tiden, slapp, rask, rolig, døgnvill, hurtig og sånn passe slepen i kantene. Jeg brukte den for det meste til å hvile og pusle med med nettsidene. Gamle artikler har blitt tilpasset til det nye webutseende. Dagens mest omtalte begivenhet er nok Melodi Grand Prix. Nåvel, jeg greier ikke eller gidder ikke å engasjere meg.

Derimot så gledet det meg at Liverpool viste hvem som var best på Merseyside. Nå er fjerdeplassen innen rekkevidde. Slikt lyser opp en dag som har vært bedagelig og slik jeg akkurat ville at den skulle være. Enkle gleder altså. Jeg har vel fortalt at man er lett å glede? Men ei like like lett at lede.

På en slik dag er det også på plass å gratulere samefolket med sin dag. Mange glemmer at samene faktisk er vår egen urbefolkning, som man slettes ikke alltid har vært like flinke til å ta vare på eller respektere. Arven og historie det er lov å være stolt av derimot. Har ingen problemer med å hylle en gammel kultur, jeg er glad for at fortsatt finnes. Idag er det nok av ting ellers som desverre er blitt vannet ut forlengst.

Det får meg til å tenke på noe en av meg spurte om. Idag har man blitt så redd for å kritisere ting som ikke er bra. Som for eksempel samfunnet vi lever i, skikkene våres, tankegangen eller mentaliteten som råder nå. Hvorfor? Jeg føler akkurat det samme. Ikke vær redd, skriv og si det du føler. Hele tiden. Men vær fornutftig.

Hvilket bringer meg til neste tema, nemlig Danmark. Og jeg har et par ting som skal ut nå. Først så vil jeg si at dere aldri har gjort opp for dere. Å jada, det finnes de av oss som vet så godt at dere stjal og skjendet våre olavsskrin for nær 470 år siden. Dere vanæret og viste noe av vårt helligste total disrespekt. Hvorfor har dere aldri innrømmet dette eller bedt om unnskyldning?

Husk at selvom ting tar sin tid, så må man alltid gjøre opp for seg. Nå er det Danmark sin tur. Følelsene her er blandet, men velger å tilgi og ønsker de lykke til med å komme seg ovenpå. Allikevel, så man gjøre opp for sine synder. Nå er det deres tur, København.

Det er to ting jeg liker veldig dårlig. Det ene er turister som tar seg til rette og oppfører seg så deretter på tur. Hvem kjøper seg egentlig dynamitt og blåser vekk halve fjellsiden når man er på ferie? Jo, turister som må ha sluttet å tenke, gjør det. Helt utrolig og så idiotisk. Gruveselskapene som gjør dette lovlig, hva kan man si om dem? Velg selv et ord og fortell gjerne i kommentarfunksjonen eller her hva akkurat du synes.

Det andre er mennesker som kommer hit for å stjele, svindle, jukse, bedra og skaffe seg masse gjeld man så stikker fra. For meg spiller det ingen rolle om det er fra Sverige som Polen, USA eller Romania. Her må myndighetene ta grep og stille disse landene til ansvar. Da er heller økonomisk hjelp å foretrekke.

Søndagen inneholder ikke de helt store planene. Kveldsmesse, fikse mer på nettsidene og gjøre seg klar til en ny uke hvor masse foto, nye opplevelser, læring og OL venter. Derfor er det helt greit med slappe dager, før man er høyt, lavt og tar livet med et eneste stort svalestup og smil. Det heter seg at livet må leves nå og det er jeg enig i.

Lærdommen jeg har lært denne uken, er at alt det man tar for gitt idag har andre blødd og ofret alt sammen for. Vår første virkelige konge, dine foreldre, dine besteforeldre og deres foreldere og besteforeldre. Tenk på dem, minnes dem og gi dem din ære før du slukker lyset og legger deg ikveld.

Skrevet for Lørdag 06. og Søndag 07. februar 2010.

Publisert  07.02.2010, 03:00
Oppdatert 07.02.2010, 05:30

Del på Facebook  Del på Twitter