Teknologien er herlig når den virker. Men når den svikter, så er den ikke like så herlig.

Canonen min må på verksted gitt. For under fotoshooten igår, så skjedde noe med speilet i kamerahuset. Utrolig kjedelig. Ord som oppgitt og frustrert er ikke i nærheten av å være dekkende engang. For min del håper jeg dette ikke er alvorlig og kostbart. Hvor lenge man blir uten kamera vites heller ikke. Planene om T-banefoto og slikt de neste dagene er ihvertfall avlyst nå.

Men nok frustrasjoner. Pusurpus er temaet i den lille timelapsefilmen og en stor takk til VampBea som har satt den sammen for meg. Mer om den skjønne pelsdotten finnes her.

Publisert  24.04.2012, 21:00
Oppdatert 25.04.2012, 01:00

Del på Facebook Del på Twitter

De må jo få leve. Du må jo tåle litt.

Man må kanskje det. Enten man liker det eller ikke. Argumentet har jeg fått servert 100 ganger. Minst. Av folk som ikke synes det er så viktig med reglement og at det iblant kunne vært godt med litt ro. Si at du bor i en aktiv blokk på passende størrelse fra tidlig 1960 tall med naboer som blir stadig mindre nøye på det. Pang! Der smalt det igjen gitt og denne gangen trodde jeg naboen over meg var på vei igjennom gulvet.

Men nei, det var bare naboen som «mistet noe» i gulvet igjen. Klokka fem pÃ¥ morgenen. Det var denne natten med søvn spolert. Dette gjentar seg vel en sÃ¥nn fire-fem ganger pr uke. Hver uke. Hele Ã¥ret. Sur? Kjerring? Nei, ingen av delene. Men høyst vÃ¥ken, har grei hørsel og med sansene i behold. Da fÃ¥r man med seg ting.

Utrolig nok. Det er vel kanskje utrolig at man finner seg i slikt tull. Det slamres i dører hele tiden, ting mistes tilfeldigvis i gulvet, naboens dobermansvalp finner ogsÃ¥ ut at den skal remje som en stukken gris midt pÃ¥ natten et par ganger i uken. Med fare for Ã¥ bli beskyldt Ã¥ være dommer, sÃ¥ kan man bare konstatere at det «Ã¦kke sÃ¥ nøye ass». De mÃ¥ jo fÃ¥ lov til Ã¥ leve, slik tante sÃ¥ hÃ¥rdnakket hevder.

Ã… skrive et brev til styret kunne vel kanskje vært en mulighet. Men sannsyneligvis sÃ¥ hadde de vel «ikke sett» problemet. Briller til godt voksne mennesker som burde klare Ã¥ se og tenke selv, har jeg ikke ressurser eller tid til. Mine naboer, egoistene gjør som de selv vil uansett.

Kommentar: Meg, meg, meg, meg og meg. Jeg trenger ferie. Fra naboer som ikke makter å se lenger enn sine egne behov og fra et samfunn som de bare er et skurrete speilbilde av. En lang ferie er det jeg trenger. Jeg er like sliten av dem, som de er av sitt eget liv. Hva forteller det deg?

Publisert  11.11.2010, 07:30
Oppdatert 11.11.2010, 14:00

Del på Facebook Del på Twitter

Catch 47.

Repitisjon av repitisjoners repitsjon. Det har ikke vært mange bøker de siste dagene. Istedenfor så har jeg irritert meg over politikere og uttrykt misnøye over tidsalderen man befinner seg i. Men dere har vel oppfattet budskapet nå og jeg tror bestemt at det er nok. Greit å få ut var det riktignok og jeg beklager ikke. For å holde kjeft og la dette passere ville jeg heller ikke.

Skal prøve å variere litt mer fremover. Finne frem nye saker og vinkle på andre aspekter av dem. Alt er jo ikke helt bånn i bøtta allikevel. Men noen går lei og gidder ikke mer. Det kan forstås, jeg ser den og vet at iblant så får man bare nok.

I slike øyeblikk så anbefaler jeg faktisk en god dvd, en lang varm og deilig dusj, litt grunge på full guffe, noe god mat og litt lattertrim. Hva slags film bør du se? Gamle som nye Beckfilmer. I mine øyne er dette noe av den bedre krimmen jeg har sett. Peter Haber og Gunvald Larsson er virkelig god trim for lattermusklene og smilehullene dine.

Avatar anbefales jo også. Har sett denne filmen på kino og filmanmeldelse foreligger. Ser faktisk på den nå også, men på tv så blir det ikke helt det samme. Kanskje når Canal Digital lanserer 3D neste år. Innen den tid er nok tv av den nye og moderne sorten skaffet til veie.

Nå liker journalistene seg godt. De mange mediene har fått nye godsaker å meske seg på. Denne gangen er det ikke hijab, Knausgård eller ytterliggående muslimer. Men derimot Vatikanet og ukulturen som finnes i Irland, USA, Tyskland og i den indre kretsen selv. Prøvelsens tid. Jeg har markert mitt syn på denne saken og lar denne ene gangen bli den eneste også.

Sjokkrapport, gamle mennesker som blir stuet vekk eller kvelerslange i do. Hadde ikke det vært en flott dag da? Hvordan knuse kjeven på 1-2-3 om den var av fint glass og gå helt i fistel. Ville du forresten bodd som nøtteliten i toppen av et tre?

Igår lærte jeg mye nyttig på kurset og fikk også en svært gledelig nyhet. Litt ryggstøtte er sikret, et par bøker jeg har siklet lenge på skal kjøpes inn og nerden skal bli til lesehest istedet. Et seriøst valg som vil påvirke resten av livet og et annet valg ble tatt sent igår kveld. Men hva var det mest vesentlige? Joda, jeg er selvsagt samfunnsengasjert. Men har innsett at sosialisme bare er løgn og en snikende sykdom fremfor noe annet.

Det er i slike øyeblikk man vet at visse mennesker også ikke liker en lenger. Ens egne til og med. Jeg tar det ærlig talt ikke så tungt nå. Igår var det skuffende, idag har det sunket mer inn. Dette er ikke første gang og ei siste heller. Snart settes den virkelig store planen ut i live og da blir det nok reaksjoner.

Tanker har jeg mange av. Men har iløpet av året tenkt å oppleve Bergen, styre med et nytt og så spennende prosjekt. Det gamle livet med usunn mat blir gradvis også vent av og jeg vil tidsnok gjøre noe ingen trodde var mulig. Men husk bare at alt èr mulig. Bare du vil det nok og tar de rette grepene. Men alt det som ble tatt for gitt i kapittel 20-30 og 30-36 at ikke gikk an skal du se at vil virke.

Til slutt stiller jeg dagens to store spørsmål: 1) Hvorfor oppfører snusere seg som griser? 2) Er det å spise selkjøtt noe å skryte av? Legger også ved en liten artig videosnutt tilslutt. Kos dere og ha en bra dag.

Skrevet for Torsdag 11. mars 2010.

Publisert  11.03.2010, 06:00
Oppdatert 11.03.2010, 07:15

Del på Facebook Del på Twitter