Stat, styre og kommunene sitter nemlig selv på svaret: avgifter som øker.

Øyner muligheter

Artikkelen kunne allerede ha sluttet her, for det virker så opplagt. Jeg har tidligere forsøkt på å forklare dette. Men skal ta dette ett steg videre. I det gamle ville vesten så hadde man sine gullgravere som øynet håp og muligheter. Lenge før det igjen, var det korsfarere og eventyrere som kom over gull og glitter med store G`er. Mennesker har alltid sett mulighetenes øyeblikk.

Med finankrisen lurende i bakevja og varsel om at prisene på tobakk og alkohol vil øke fra nyttår, så er valget enkelt for mange. Vi valfarter til svenskegrensen som aldri før. Ikke bare fra Østlandet, men fra hele landet. Trenden er ikke bare vedvarende, den er økende.

DÃ¥rlig butikk

Det er naturligvis ikke bra at den norske varehandelen blir skadelidende som følge av økt svenskehandel. Men man må gå inn i sakens kjerne og se på den økonomiske biten. Herr og fru hvermansen tenker kun på økonomi og lar lommeboken stå for handlingen, i ordets rette forstand. Dette burde stat og kommune ha forstått til nå, men komatosen henger fortsatt tykt over deler av Løvebakken. I takt og stil med frostrøyken ute.

Regjeringen har to år på rad økt prisene på alkohol og tobakk. Dette vel vitende om at prisnivået på mat fra før av er høyt. Det er som å be om trøbbel, noe de gjør og ergo får også. Som igjen rammer egen økonomi. Dårlig butikk fra de som burde drive forretningene på en skikkelig måte.

Hvilken lojalitet?

Det er så lett å si at en slik fremferd er en illojal handling av forbrukerne. Kilden er den samme som aldri har forstått hva økende sosiale forskjeller gjør i praksis. Men igjen så gjenspeiler dette seg i bevisstløsheten som synes å finnes i deler av næringspolitikken og i politikken generelt. Kan noen se å vekke opp de som sover i den dypeste tornerosesøvnen?

Norske forbrukere er ikke lojale. Har man dårlig råd eller vil ha mer for pengene, så drar man enkelt og greit til Sverige eller Tyskland. Du får mer for pengene og det strekker til i det lengre løp. Logikken er enkel nok, så enkel at den ikke blir forstått på det jevne.

Kommentar: Bill merk: intelligent norsk næringspolitikk søkes. Send din søknad til Stortinget og ta samtidig med den største kirkeklokken du klarer å bære. La dem våkne og lære de enkel mattematikk. Det trengs så sårt.

Publisert  27.12.2009, 10:15
Oppdatert 27.12.2009, 10:20

Del på Facebook Del på Twitter

Den enes ulykke og den andres lykke? Om ikke annet så fører dette til enda mer svenskehandel.

Styrking av krone

Samtidig som dette handler om ren økonomi, så er det litt gambling inne i bildet. Vel vitende om at styrket norsk krone gir mer for den svenske kronan. Forbrukerne er på ingen måte dumme og det er ventet at vi innen årets slutt vil ha grensehandlet for 10 milliarder kroner. Penger som kunne ha kommet norsk økonomi svært godt med. Men et statsbudsjett jeg ikke er altfor imponert over, gir en motsatt effekt.

Hvorfor er det slik? Og hvorfor foretrekker heller norske kunder å dra til Sverige. Grunnen er så såre enkel, den er nesten latterlig faktisk. Profitt og mye mer for pengene. Når ikke Norge klarer det, så utnytter andre sjansen.

Avgiftene avgjør

Det blir ogsÃ¥ opplagt at nÃ¥r tobakk, alkohol, tv-lisens og søtsaker øker sÃ¥ betyr det mindre penger Ã¥ rutte med. Om ikke for alle, sÃ¥ ihvertfall for noen. Da blir det litt snodig at norske politikere og handelsstanden klager over at man «svikter» og handler utenlands. Ren logikk forteller at dette er et resultat av flere ting.

Blant annet kortsyn, dårlig planlegging og liten forståelse for hva hverdagen for folk egentlig handler om.

I statsbudsjettet for 2010 ble forbrukervennlighet, personøkonomi og styrking av den norske handelene glatt hoppet over. Det føyer seg pent inn i rekken av uforståelige grep. En konsekvens følger alltid den andre.
Og prisen for dette kan bli svært dyr om man ikke begynner å tenke seg litt bedre om.

Publisert   18.10.2009, 03:00
Oppdatert 18.10.2009, 03:40

Del på Facebook Del på Twitter

PÃ¥ grensen til det ubehagelige faktisk.

Hva minnes vi?

Påsken er jo en kristen høytid og ifølge historien skal Jesus lidelse på korset markeres idag. Mange går i kirken, andre går i kaffeselskap og noen går til og med ut på byen idag.
Gjør folk det med tradisjon i minnet eller med ferie i tankene?

Hva er det egentlig vi minnes?

Mang en gang har jeg lurt på om Jesus virkelig eksisterte. Eller om det bare er fabler. Det kommer nok an på hvem man spør. Men det må være en grunn for at påsken finnes som tradisjon og at dagen idag regnes som en hellig dag.

Sjokolade

Er du glad i sjokolade? Det er jeg også. Men visste du at den blir laget av barnearbeidere? Akkurat det endret hele lysten min på sjokolade nå. I en tid der godhet, tradisjon og samhold med familie eller venner gjelder, så blir jeg kvalm.

Freia trodde jeg så mye bedre om en dette.

Sjokoladen jeg har i kjøleskapet nå, kunne like gjerne vært råtten. Den frister overhodet ikke. Tvang og utnyttelse av barn er noe jeg er sterkt imot. Ganske enkelt så aksepterer jeg det ikke. Av rent prinsipp.

Skamløse

Skam og ære er siste eksempel jeg vil trekke frem idag. Motpoler i kristendommen. Godt og vondt. Det er ikke videre imponerende å lese om fulle nordmenn i Strømstad. Rånetur? Uskyldig moro? Å lage kvalm og bråk er ikke mye moro.

Det er flaut og bøtene som ble delt var helt fortjent også.

Jeg mistenker at mange av dem kun gjør dette for å få sine femten minutter i medias søkelys. Det sier mye. Om mangel på moral, folkeskikk og respekten for andre.

Til tross for dette: så ønsker TCOS alle en fortsatt god påske.